Carlo Ginzburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carlo Ginzburg, 2013.

Carlo Ginzburg (født 1939) er en italiensk kulturhistoriker. Han har særlig gjort seg bemerket som pioner innen historiesjangeren kalt «mikrohistorie» og forskning på religionshistorie i tidlig nytid.

Ginzburg tok doktorgrad ved Universitetet i Pisa i 1961[1], underviste ved Universitetet i Bologna noen år før han ble professor i renessansehistorie ved University of California, Los Angeles. Hans mest kjente verk er Il formaggio e I vermi fra 1976. Boka handlet om de religiøse forestillingene til mølleren Menocchio, som levde på 1500-tallet, og var basert på forhørsprotokoller fra inkvisisjonen. Dette (svært smale) emnet ble benyttet til å skrive en fremstilling av reformasjonstidens religionshistorie og inkvisisjonens konfrontasjon med folkelig religiøsitet. Metoden med å la dype analyser av svært ubetydelige enkelthendelser eller enkeltpersoner forklare større historiske sammenhenger kalt mikrohistorie. Ginzburg har også publisert teoretiske verk om denne metoden.

I 1979 var Ginzburg sammen men en liten gruppe historikere en av de første til å få tilgang til vatikanets klausulerte inkvisisjonsarkiver.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1976 Il formaggio e I vermi engelsk utgave The Cheese and the Worms: The Cosmos of a Sixteenth Century Miller, svensk utgave 1988 Osten och maskarna: en 1500-talsmjölnares tankar om skapelsen
  • 1966 Nattens ekstase: en dechiffrering av heksesabbaten oversatt av Erik Ringen forord av Dag Øistein Endsjø og Francesco Bentivegna. Italiensk tittel: Storria notturna: una decifrazione del sabba Norsk oversettelse av Erik Ringen 2002 ISBN 82-530-2352-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ginzburgs side ved UCLA