Carlo Ambrogio Lonati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Carlo Ambrogio Lonati (også Lunati, født ca. 1645 i Milano, død sannsynligvis mellom 1710 og 1715 samme sted) var en italiensk komponist, fiolinist og sanger.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Lonati var fiolinist ved visekongen av Napolis hoff fra 1665 til 1667, hvor han også tok roller i operaer. Deretter arbeidet han ti år som konsertmester og sanger ved Christina av Sveriges hoff i Roma. Her traff han Alessandro Stradella og Lelio Colista. Lonato samarbeidet med Stradella også senere i Genova. I Roma komponerte han tallrike fiolin- og triosonater som ble forbilder for Arcangelo Corelli og Henry Purcell. I likhet med Corelli underviste Lonati den unge Francesco Geminiani. Francesco Maria Veracini betegnet i 1760 Lonati som den mest virtuose fiolinist i sitt århundre.

Verk[rediger | rediger kilde]

Instrumentalverkene eksisterer bare i håndskrifter, blant dem noen triosonater og 12 Sonate per violino e basso continuo tilegnet keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike som inneholder en 600 takters Ciacona. Seks av disse verkene er notert i skordatur. Via Johann Georg Pisendel kom denne sonatesamlingen til Dresden hvor originalene forsvant i 1945. Lonati var bevisst på å ikke trykke sine verker, og Veracini siterer ham på at grunnen var at han ikke ville de skulle falle i hendene på personer som ikke en gang kunne klokka.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Basert på tysk Wikipedia pr 8. mars 2009