Karl II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Carl XIII)
Gå til: navigasjon, søk
Karl XIII
Karl II
Konge av Sverige og Norge
Karl II
Maleri av Carl Fredric von Breda
Valgspråk: "Folkets väl min högsta lag" Med Guds hjälp
Fyrstehus: Holstein-Gottorp
Regjeringstid: Sverige: 18095. februar 1818
Norge:
14. november 18145. februar 1818
Født: 7. oktober 1748, Stockholms slott
Død: 5. februar 1818 (69 år), Stockholms slott
Begravet: Riddarholmskyrkan
Foreldre: Adolf Fredrik av Sverige og Louise Ulrike av Preussen
Ektefelle‍(r): Hedvig Elisabeth
Barn: Karl Adolf, hertug av Värmland (1798—1798)

Karl II (født 26. septemberjul./ 7. oktober 1748greg., død 5. februar 1818), i Sveriges kongerekke Karl XIII, av fyrstehuset Holstein-Gottorp, var konge av Sverige fra 1809 og Norges konge fra 1814 frem til sin død i 1818. Han ble den første kongen over Norge og Sverige etter at unionen trådte i kraft.

Han overtok den svenske tronen etter nevøen Gustav IV Adolf som var blitt arrestert i mars 1809 og avsatt av Riksdagen senere samme år.[1]

Familie[rediger | rediger kilde]

Tre brødre; Gustav III i gullfarget jakke til venstre med brødrene prins Fredrik Adolf og prins Karl, den senere kong Karl.

Karl II var sønn av kong Adolf Fredrik av Sverige og Louise Ulrike av Preussen og bror av Gustav III, Fredrik Adolf og Sofia Albertina.[2][3]

Etter at Gustav var blitt konge støttet Karl brorens statskupp i 1772 og ble belønnet med tittelen hertug av Södermanland.

7. juli 1774 giftet han seg med sin kusine Hedvig Elisabeth. Ekteskapet kom i stand etter påtrykk fra broren Gustav som på dette tidspunkt ikke hadde fått noen barn og det var nødvendig å sikre arven til tronen.[2]I 1778 fikk imidlertid Gustav sønnen Gustav Adolf.

Karl og Hedvig Elisabeth fikk sønnen Karl Adolf, hertug av Värmland i 1798 etter mer enn 20 års ekteskap, men han levde bare noen dager.

Drapet på Gustav III[rediger | rediger kilde]

Under den russisk-svenske krigen i 1788–1790 tjente Karl som admiral. Han hadde kontakter med ledende menn innen opposisjonen, men det er fremdeles ikke klarlagt om han kjente til eller støttet planene om å myrde broren Gustav III i 1792.[2] Karl overtok som formynder for den mindreårige tronfølgeren Gustav IV Adolf og trakk seg tilbake da han ble myndig. Etter at Gustav IV Adolf ble avsatt overtok han som konge i 1809.

Mangel på tronfølger[rediger | rediger kilde]

Ettersom kongeparet ikke hadde noen barn, bestemte Riksdagen at de skulle adoptere en sønn. De adopterte derfor Christian August av Holstein-Sonderburg-Augustenburg og ved hans død i 1810 den franske feltmarskalken Jean-Baptiste Bernadotte, som etterfulgte kongen som Karl III Johan.

På grunn av Karls dårlige helse tok Karl Johan over store deler av kongens plikter fra han kom til Sverige. Kongen var redusert og nesten senil etter et slagtilfelle noen år forut.[2]

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Magnus A. Mardal: Gustav 4 Adolf fra Store norske leksikon
  2. ^ a b c d Lars Roar Langslet: Karl 2 fra Norsk biografisk leksikon
  3. ^ Adolf Fredrik av Sverige i Nordisk familjebok

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Gustav IV Adolf 
Konge av Sverige
Etterfølger:
 Karl III Johan 
Forgjenger:
 Christian Frederik 
Konge av Norge