Carl Skottsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Skottsberg med hustruen Inga.
Carl Skottsbergs gravplass på Östra kyrkogården i Göteborg.

Carl Johan Fredrik Skottsberg (født 1. desember 1880 i Karlshamn, død 14. juni 1963) var en svensk botaniker.

Skottsberg ble student i Uppsala 1898, filosofie doktor og dosent i botanikk der i 1907 og var konservator ved universitetets botaniske museum 1909-14. I 1915 fikk han oppdraget å lede etableringen av den nye botaniske hagen i Göteborg, og fra 1919 til 1948 var han leder for den botansike hagen med professors tittel.

Han foretok en forskningsekspedisjon til Øsel i 1899 og deltok som botaniker på Den svenske antarktisekspedisjonen 1901–03 med «Antarctic». Han ledet deretter den svenske Magalhãesekspedisjonen 1907–09, der blant andre Thore Halle og Percy Quensel deltok. Ekspedisjonen gjennomførte undersøkelser på Falklandsøyene, Ildlandet, Patagonia og Juan Fernández-øyene. Resultatene fra denne ekspedisjonen ble trykt i Vetenskapsakademiens handlingar under tittelen «Botanische Ergebnisse der schwedischen Expedition nach Patagonien und dem Feuerlande» (I, 1910; IX, 1922). Han gjennomførte også omfattende ekspedisjoner til Canada og California (1913), Chile, Juan Fernández og Påskeøya (1916-17) og Hawaii (1922). Han ble innvalgt som medlem av Vetenskapsakademien i 1931.

Hans observasjoner og rike samlinger fra disse reisene bearbeidet han i mange avhandlinger, i første rekke med fykologisk, fanerogamsystematisk og i særdeleshet plantegeografisk innhold, blant dem Zur Kenntnis der subantarktischen und antarktischen Meeresalgen (1907, gradsavhandling), Die wichtigsten Pflanzenformationen Südamerikas (1910), The Vegetation in South Georgia (1912), Vegetationsverhältnisse des Grahamlandes (1912), A Botanical Survey of the Falkland Islands (1913) og Studien über die Vegetation der Juan Fernandez Inseln (1914).

I andre arbeider behandlet han blomsterbiologi og morfologi, for eksempel i Morphologische und embryologische Studien über die Myzodendraceen (1913). Han tok som foreleser dessuten aktiv del i folkeopplysningsarbeidet. Sammen med Rutger Sernander utga han en håndbok i botanikkstudiet (1914). De søramerikanske reisene skildret han også i populere reisebeskrivelser, nemlig Antarctic (1904, sammen med Otto Nordenskjöld og Johan Gunnar Andersson), Båtfärder och vildmarksridter (1909) og The Wilds of Patagonia (1911). Blant hans senere publikatsjner finnes Göteborgs botaniska trädgård. Kort handledning (1919), Handledning för besökare av naturparken (1920) og Kungl. Svenska Vetenskapsakademien. Personförteckningar 1916-1955 (1957).

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]