Carl Olof Rosenius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Olof Rosenius
Født3. feb. 1816[1][2]Rediger på Wikidata
Nysätra församling[1][2]
Død24. feb. 1868[2][3]Rediger på Wikidata (52 år)
Stockholm[4]
Jakob och Johannes församling[2]
BeskjeftigelsePredikant, salmedikter, avisredaktør, teolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet (1839–)[2]
EktefelleAgatha Rosenius
SøskenErik Anders Rosenius
Martin Rosenius
BarnPaul Josef Rosenius
Elisabeth Nyström
Efraim Rosenius
NasjonalitetSverige
GravlagtSankt Johannes kyrkogård[5]
Carl Olof Rosenius på Commons

Carl Olof Rosenius (født 3. februar 1816, død 24. februar 1868) var en svensk vekkelsespredikant i Stockholm og redaktør for bladet Pietisten fra 1842 til 1868.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Rosenius ble født i Nysätra i Västerbotten som presten Anders Rosenius (1780–1841) og hans hustru Sara Margareta Norenius' tredje barn. Hans mor var presten Olof Norenius' datter. Hans far medvirket i vekkelsesbevegelsen Nyläsarna. Fra hans 13. år bodde familien i Sävar og han gikk på skole i Piteå, siden i Umeå og Härnösand, hvor han fullførte gymnaset. I 1838 begynte han på teologistudier ved universitetet i Uppsala, men ble tvunget av økonomiske og helsemessige årsaker til å avbryte studiene og ta tjeneste som informator nær Stockholm.

Graven til Carl Olof Rosenius i Stockholm.

Han er en av Sveriges mest leste religiøse forfattere og en av den svenske 1800-tallsvekkelsens fremste lederskikkelser og spilte en viktig rolle ved dannelsen av Evangeliska fosterlandsstiftelsen (EFS). Han var gift med Agatha Rosenius og farbror til Paul Rosenius.

Fra Nordisk familjebok[rediger | rediger kilde]

Følgende biografi er noe omarbeidet fra Nordisk familjebok (1916)

Carl Olof Rosenius var en innflytelserik lekmannspredikant i Sverige. Han vokste opp i omgivelser sterkt preget av leserbevegelsen i Norrland, hvor en tidligere loviskhet hadde blitt trengt til side av en mer evangelisk anskuelse, dog ikke drevet til de radikale «nyläsarnas» ytterlighet.

Sitt religiøse gjennombrudd daterte han til 15-årsalderen. Alt som skoleungdom ledet han konventikkelandakter i feriene. En preken som han holdt i sin gymnastid i Härnösand (fra 1833), later til å ha imponert biskop Franzén på grunn av den sterke betoningen av den lutherske sentrallære om rettferdiggjørelse av tro. Han kom til Uppsala som student i 1838 for å lese teologi, men avbrøt studiene allerede i 1839 på grunn av usikker helse og økonomiske vanskeligheter og tok en stilling som informator på en gård i nærheten av Stockholm. Her kom han opp i alvorlig religiøs tvil. Han fikk hjelp til å komme ut av disse anfektelsene av metodistpredikanten George Scott i Stockholm. Han oppga da planene om å bli prest og flyttet i 1840 til Stockholm som Scotts assistent i evangeliseringsarbeidet, som samme år fikk et eget lokale nær Hötorget i den såkalte Engelska kyrkan.

Da Scott ble tvunget til å forlate Sverige og Engelska kyrkan ble stengt (1842), overtok Rosenius helt virksomheten og ble en av de fremste kreftene i den voksende religiøse vekkelsen av «nyevangelisk» art som i de følgende årtier gikk fram over store deler av Sverige. I denne tjenesten virket han, både i enkeltstående møter (konventikler) og i leide lokaler i Stockholm. Da Evangeliska fosterlandsstiftelsen (EFS) ble dannet i 1856, var Rosenius en av grunnleggerne og allerede året etter dannet EFS en stiftelse som kjøpte den Engelska kyrkans lokaler og åpnet en ny kirke med navnet Betlehemskyrkan. Både der og på tallrike prekenreiser i hele landet kunne Rosenius virke. Han arbeidet også i tidsskriftet Pietisten, som ble startet av ham og Scott i 1842, og som han siden gav ut til sin død (med tiden i et opplag på 10 000 eksemplarer). Han gav også ut og redigerte Missionstidningen og flere andre skrifter.

I sine siste år arbeidet han på en utførlig ’’Utläggning af Romarbrefvet’’, som ble publisert i Pietisten. På pinsedag 1867 da han stod på talerstolen i Johanneskyrkan i Göteborg ble han rammet av slag og året etter døde han.

Hans religiøse standpunkt, pietismen, fikk i de avgjørende trekk en stor innflytelse fra leserbevegelsen i Norrland sin lutherdom med objektiv forsoning og rettferdiggjørelse bare av nåde som dominerende kjerne. I den schartauanske betoning av nådens ordning mistenkte han loviskhet; "kom som du er!" var hans preken. Med herrnhutismen var han mer beslektet og han stod ganske nært Fredrik Gabriel Hedberg. Dog anså han at denne gikk for langt mot det antinomistiske ståsted. Metodismens innflytelse på ham gjennom Scott handlet trolig snarere om de ytre virksomhetsformene enn om den teologiske læren.

Svakhetene i hans forkynnelse lå særlig på det etiske området. Den fremadskridende utvikling i helliggjørelsen til en kristelig karakterutvikling kom ikke mye frem, og en viss engstelse for verden gjorde at han lukket øynene for samfunnslivets oppgaver.

Den svenska kyrkan elsket han ikke. Hans livselement var konventikkelen, kretsen av fromme «trossøsken». I liten grad brukte han den svenske kirkens salmebok. I stedet for den brukte han sangbøker av mer intim karakter, særlig Ahnfelts sånger. Hele sitt liv stod han likevel som medlem i Svenska kyrkan, lot døpe sine barn der, tok nattverden der og var mot all separasjon og fri nattverdsutdeling.

Rosenius hadde stor innflytelse på Sveriges religiøse utvikling på 1800-tallet. Hans vern av personlig engasjement i religionsutøvelsen og visse lutherske tanker påvirket ikke bare den frikirkelige virksomheten, som han i stor grad var med om å skape, men også den kirkelige forkynnelsen, særlig i nordre og midtre Sverige.

Kort efter hans død brøt en stor del av hans tilhengere under ledelse av hans etterfølger som utgiver av "Pietisten", Peter Paul Waldenström, med hans kirkelige læresyn og ble separatister, og da på andre siden nye livsbevegelser har kommet til syne innen kirken, har Fosterlandsstiftelsen, som i egentlig mening er videreføringen av hans verk, i svært stor grad mistet den betydning for landets religiøse liv som den hadde i sin første tid.

Også i Danmark ("bornholmerne") og Norge fikk den rosenianske bevegelse mange tilhengere.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Et nittital titler er kjent, mange oversatt til flere språk

Salmer[rediger | rediger kilde]

Rosenius diktet noen sanger selv og oversatte et stort antall. Han finnes blant annet representert i 1986 års psalmbok och Verbums psalmbokstillägg 2003 med originaltekstene til fire verk (nr 59, 251, 572 och 720). Tekstene finnes også publisert i Sionstoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Nysätra kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/HLA/1010148/C/4 (1790-1835), bildid: C0034274_00171, sida 305», besøkt 3. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «Carl Olof Rosenius», Svensk biografisk leksikon-ID 6935[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «S:t Johannes kyrka - Intressanta gravar», besøkt 3. mai 2019[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carl_Olof_Rosenius&oldid=24128996»