Carl Looft
| Carl Looft | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. feb. 1863[1][2][3] Bærum | ||
| Død | 10. apr. 1943[1][2][3] (80 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Lege, barnelege | ||
| Søsken | Hans Knutsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Carl August Looft (født 9. februar 1863 i Vestre Bærum, død 10. april 1943 i Bergen) var en norsk lege.
Looft tok medisinsk eksamen 1889 og ble 1890—93 underlege ved Lungegaardshospitalet i Bergen og lege ved Skt Jørgens Hospital. Fra 1894 ble han bestyrer av Rosenbergs private sindssygeasyl og fra 1905 ved Ekelund åndssvageskole.
På studiereiser i utlandet utdannet han seg som barnelege, og han var medstifter av Bergens spædbarnshjem. Looft skrev bl. a. Kliniske og ætiologiske Studier over psykiske Udviklingsmangler hos Børn (disputasjon 1897).
Sammen med Armauer Hansen utga han Lepra (1897), men han er dessuten forfatter av en mengde nevrologiske og pediatriske spesialavhandlinger.
Looft påviste først av alle leprabasillen i den glatte spedalskhet, hvorefter sykdommens to former hadde felles opprinnelse (1891), og som den første i Norge påviste han bakterier i hjerneryggmargsvæsken hos barn med akutt poliomyelit.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Base biographique, oppført som Carl August Looft, BIU Santé person ID 10071[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Carl_Looft[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Carl August Looft Oppr. Knutsen, Norsk biografisk leksikon ID Carl_Looft, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (da) Artikkelen bygger på det danske Salmonsens konversationsleksikon 2. utgave (1915–1930).