Carl Loewe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Loewe
FødtJohann Carl Gottfried Loewe
30. nov. 1796[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Löbejün[4]
Død20. apr. 1869[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Kiel[5][4]
BeskjeftigelseKomponist, sanger, dirigent, kantor, organist, gymnaslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedLatina August Hermann Francke
Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg (1817–)
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtParkfriedhof Eichhof

Johann Carl Gottfried Loewe (1796–1869) var en tysk komponist.

Carl Loewes, i blant kalt «Nord-Tysklands Schubert», skrev over 400 sanger med pianoakkompagnement. Han var svært kjent i sin egen tid, men blir lite spilt i dag.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Carl Loewe var det tolvte barnet til Andreas og Marie Loewe. Faren var kantor og organist, og sønnen fikk tidlig en musikkorientert undervisning. I årene 1807 til 1809 sang Loewe i Köthener Knabenchor.

Takket være et stipend fra kong Jérôme Bonaparte av Westfalen kom Loewe til Halle. Han fikk komposisjonsundervisning av Daniel Gottlob Türk og Johann Friedrich Reichardt, og skrev rundt femten ballader, som Erlkönig (Goethe) og Edward (Herder). Han ble kjent for sin vakre tenorstemme og intenste foredrag.

Da Loewe mislyktes i å få en organistpost ved Marktkirche Unser Lieben Frauen, begynte han i stedet å studere evangelisk teologi. Etter studiet i Halle ble han kantor og organist ved Jakobskatedralen i Stettin. Han fungerte også som gymnaslærer og byens musikkdirektør. I løpet av sin 46 år lange karriere i Stettin grunnla han en korforening og arrangerte en rekke musikkfestivaler i foreningens navn.

Etter et alvorlig slaganfall ba bymyndighetene ham om å trekke seg tilbake. De siste leveårene bodde han hos sin datter Julie i Kiel. Carl Loewe er gravlagt i Stettin.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Loewes tidlige sanger, eksempelvis Acht Jugenlieder og Anakreontische Lieder er i tråd med musikalske forbilder fra seint 1700-tall: stort sett på strofisk eller variert strofisk form med en enkelt melodilinje og et basalt akkompagnement. Seinere begynte han å dyrke balladeformen som en utvidet solosangform.

Han tonesatte Adelbert von Chamisso diktsyklus Frauenliebe und -leben i 1834, seks år før Robert Schumann. Loewes evne til å anskuelige skildringer, livaktige tonemalerier og inntrengende figurkarakteristikk kom best til uttrykk gjennom balladene. Ved siden av de foretrukne temaene, historie, legender og eventyr, skapte han idyller og moralske fabler; det store stilles opp mot det lille, det ubetydelige mot det fantastiske, uhyggelig mot lekent-humoristisk.

Verk[rediger | rediger kilde]

Ballader[rediger | rediger kilde]

Loewe skrev 400 ballader. De mest kjente er:

  • Herr Oluf op. 2, Nr. 2 (1821, dansk ballade oversatt til tysk av Johann Gottfried Herder)
  • 3 Balladen op. 20 (1832, etter Johann Wolfgang von Goethe):
    • Hochzeitlied
    • Der Zauberlehrling
    • Die wandelnde Glocke

Andre verk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carl-Loewe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2278, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Otto Altenburg: Carl Loewe. Beiträge zur Kenntnis seines Lebens und Schaffens. Stettin 1924 (Digitalisert)
  • Gerhard Dallmann: Carl Loewe, ein Leben für die Musik. Lebensskizze eines romantischen Musikers, Ginkgo-Park, Gützkow 1996, ISBN 3-9804189-3-6.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]