Carl Loewe
Johann Carl Gottfried Loewe (* 30. november 1796 i Löbejün i Saalkreis; † 20. april 1869 i Kiel) var en tysk komponist. Sangene hans var så godt kjent i hans levetid at noen kalte ham for «Nordtysklands Schubert». I dag er han mindre kjent, men iblant framføres noen av hans ballader.
Innhold |
Liv [rediger]
Carl Loewe var det tolvte barnet til kantoren og organisten Andreas Loewe og hans kone Marie. Foreldrene gav ham tidlig en musikkorientert undervisning. I årene 1807 til 1809 sang han i Köthener Knabenchor, senere kom han takket være et stipend fra kong Jérôme Bonaparte av Westfalen til Halle hvor han også studerte teologi. På denne tiden fikk han komposisjonsundervisning av Daniel Gottlob Türk, og på lærerens anbefaling også hjelp av Johann Friedrich Reichardt. Med sin fremragende tenorstemme gjorde Loewe seg bemerket i Halles musikkliv. Han skrev nesten femti komposisjoner mens han var i Halle; ballader som Erlkönig og Edward.
Etter teologistudiet ble han kantor og organist ved Jakobskatedraleni Stettin. I 46 år var han virksom i byen, også som gymnaslærer og byens musikkdirektør. Han grunnla en korforening og arrangerte en rekke musikkfestivaler i foreningens navn.
Et alvorlig slaganvall i 1864 førte til at bymyndighetene ba ham om å trekke seg tilbake. De siste leveårene bodde han hos sin datter Julie i Kiel. Carl Loewe er gravlagt i Stettin.
Verk i utvalg [rediger]
Ballader [rediger]
Av hans 400 ballader er disse de mest kjente:
- 3 Balladen op. 1 (skrevet 1824)
- Edward (etter Johann Gottfried Herder)
- Der Wirtin Töchterlein (etter Ludwig Uhland)
- Erlkönig (etter Johann Wolfgang von Goethe)
- Herr Oluf op. 2, Nr. 2 (1821, dansk ballade oversatt til tysk av Johann Gottfried Herder)
- 3 Balladen op. 20 (1832, etter Johann Wolfgang von Goethe):
- Hochzeitlied
- Der Zauberlehrling
- Die wandelnde Glocke
- Heinrich der Vogler op.56, Nr. 1 (1836, etter Johann Nepomuk Vogl)
- Die Glocken zu Speyer (1838, etter Maximilian von Oer)
- Prinz Eugen, der edle Ritter op. 92 (1844, etter Ferdinand Freiligrath)
- Der Mönch zu Pisa op. 114 (1846, etter Johann Nepomuk Vogl)
- Odins Meeresritt oder Der Schmied auf Helgoland op. 118 (1851, etter Aloys Schreiber)
- Die Uhr (aus op. 123, 1852, etter Johann Gabriel Seidl)
- Archibald Douglas op. 128 (1857, etter Theodor Fontane)
- Tom der Reimer. Schottische Ballade op. 135a (ca. 1860)
Andre verk [rediger]
- 17 Oratorien, deriblant pasjonsoratoret Das Sühnopfer des neuen Bundes (1847, etter Wilhelm Telschow)
- 6 operaer
- 2 symfonier
- 2 Klaverkonserter
- Pasjonsmusikk for soli, kor, strykere og orgel
- Kantater, kammermusikk og klaversonater
Litteratur [rediger]
- Max Runze: «Löwe, Johann Carl Gottfried». I: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 19, Duncker & Humblot, Leipzig 1884, s. 300–311.
- Otto Altenburg: Carl Loewe. Beiträge zur Kenntnis seines Lebens und Schaffens. Stettin 1924 (Digitalisert)
