Carl Jacob Arnholm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Carl Jacob Arnholm (født 18. desember 1899 i Kristiania, død 15. september 1976 samme sted) var en prisbelønt norsk jurist.[1]

Etter examen artium 1917 og cand.jur. 1921 praktiserte han, før et stipendiat 1930–33 ga ham dr.philos 1931 på avhandlingen Betingelsene for testamenters gyldighet efter norsk rett. Han var professor ved Det juridiske fakultet (UiO) 1933–69 og samtidig rådgiver og direktør for Den norske Bryggeriforening 1933–68. I flere perioder mellom 1935 og 1939 var han konstituert høyesterettsdommer. Han var 1945–51 både dekan ved sitt fakultet og nestformann i Det akademiske kollegium (UiO). Han ledet Institutt for privatrett 1955–69.

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Carl Johan Arnholm (1936). Familieretten. Tanum [300 sider].
  • Carl Johan Arnholm (1942). Panteretten. Tanum [469 sider].
  • Carl Johan Arnholm (1959). Personretten. Tanum [154 sider].
  • Erling Petersen og Carl Jacob Arnholm (1959). Frydenlunds bryggeri i 100 år, 1859-1959. Bryggeriet [356 sider].
  • Carl Johan Arnholm (1969). Avtalerett. Tanum [296 sider].
  • Carl Johan Arnholm (1974). Arveretten. Tanum [293 sider].

Referanser[rediger | rediger kilde]