Carl J. Sundevall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl J. Sundevall

Carl Jacob Sundevall (født 22. oktober 1801 i Högestad, Skåne, død 2. februar 1875 i Stockholm) var en svensk zoolog. Han var bror til legen Fredrik Emil Sundevall og sjømilitær offiser Henrik Ludvig Sundevall.

Han ble i 1817 student i Lund, filosofie magister 1823 og dosent i økonomi 1826. Etter en reise til Ostindia mellom 1827 og 1828 avla han eksamen i medisin i 1829 og ble lege året etter.

I 1833 ble han intendant ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm og i 1836 ble han utnevnt til adjunkt i zoologi og økonomi i Lund. Da han kom tilbake fra franske La Recherche-ekspedisjonen til Spitsbergen i 1839, ble han utnevnt til intendant og professor der. Fra 1841 til 1871 arbeidet han ved avdelingen for ryggradsdyr.

Han var medlem av Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund (fra 1825), Kungliga vetenskapsakademien (fra 1839), Vetenskaps- och vitterhetssamhället i Göteborg (fra 1840), Kungliga Lantbruksakademien (fra 1844) og Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala (fra 1851). Sundvalls fleste arbeider behandler ryggradsdyrenes systematikk. I Methodisk öfversigt af idislande djuren (1844) la han et fortjenstfullt bidrag til kunnskapen om dessa dyrs slektskapsforhold. Hans Lärobok i zoologien (1835) med tilhörende handatlas ble lenge brukt i skolen.

Hans mest betydningsfulle arbeide ligger innen ornitologiens område, der han behandlet deler av fuglenes anatomi. Til hans mest kjente arbeider hører Methodi naturalis avium disponendarum tentamen (1872–73), Svenska foglarne (1856–71) og Conspectus avium picinarum (1866). Sundevall hadde til og med et forslag til bruk av fonetiske bokstaver.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Small Sketch of Owl.pngDenne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Nordisk familjebok, Sundevall, Karl Jakob, 1913.