Frithjof Tidemand-Johannessen
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Carl Frithjof Tidemand-Johannessen (født 11. september 1916 i Oslo, død 9. oktober 1958 i Oslo) var en norsk bildekunstner, illustratør, skribent, forfatter og kunsthåndverker. Han er i dag mest kjent for sine grafiske arbeider, og for utsmykkingen av Torshov kirke i Oslo.
Tidemand-Johannessen ble i sin samtid kjent og i noen grad også omstridt for sitt radikale kunstsyn. I et intervju med avisen Verdens Gang i 1953 argumenterer han for at skillet mellom kunst og håndverk er kunstig og burde oppheves. Tidemand-Johannessen trykket selv store serier av unummererte tresnitt i en manuell boktrykkpresse, noe som ble gjort mulig av en innovativ trykk- og varmebehandling av trykkplatene. Dermed kunne han produsere grafikk av høy teknisk kvalitet til en pris som folk flest hadde råd til.[1]
Innhold |
[rediger] Livsløp
Tidemand-Johannessen ble utdannet på Statens håndverks- og kunstindustriskole 1935–37 under Per Krohg, og debuterte på Høstutstillingen i Oslo i 1936. Tidemand-Johannessen påbegynte så et studium på Kunstakademiet i Berlin, men ble utvist etter tre uker som «entartet». Etter dette deltok han i et illegalt akademi i Berlin i et års tid, og gjorde studiereiser til Østerrike og Ungarn.[2][3]
Under andre verdenskrig deltok Tidemand-Johannessen først i forsvaret av Norge i 1940, og så i motstandsbevegelsen. Han ble arrestert i februar 1941, og satt en lengre periode fengslet av okkupasjonsregimet – først halvannet år i Møllergaten 19 i Oslo, og så et år i Grini fangeleir i Bærum.[4][3] Etter krigen underviste Tidemand-Johannessen en periode på Statens håndverks- og kunstindustriskole, og han spilte en sentral rolle i det idealistisk-kommunistiske miljøet ved skolen frem til Furubotn-oppgjøret i NKP i 1949.[5]
Tidemand-Johannessen debuterte på Høstutstillingen i 1936, og deltok også i 1937 og 1939. Fra 1946 var han representert på en lang rekke kollektivutstillinger – i Norge, Europa og Brasil. Våren 1947 stilte han sammen med Paul René Gauguin ut i Galleri Per i Oslo. Denne utstillingen fikk bred oppmerksomhet og gode anmeldelser, og bidro til å gjøre Tidemand-Johannessen kjent som kunstner.[6] Seks år senere, i 1953, holdt han en større separatutstilling samme sted.
[rediger] Livsverk
[rediger] Grafikk
Tidemand-Johannessens grafiske produksjon stammer i hovedsak fra årene 1945–1958. Han arbeidet først og fremst med tresnitt, sammen med blant andre Paul René Gauguin og Henrik Finne regnes han som en representant for den norske fargetresnittskolen.[7][3] Han ble kjent for en eksperimenterende tilnærming til både prosess og uttrykk, og endret formspråket sitt mye i løpet av sine forholdsvis få år som utøvende grafiker.
Mens hans tidlige uttrykk har blitt beskrevet som lyrisk, har hans senere arbeider et langt mer stilisert formspråk.[8][3] Trykket «To kvinner» fra 1954 er et eksempel på de senere arbeidene hans.[9]
Serien Norge i 12 originale fargetresnitt ble høsten 1953 utgitt i stort opplag av Yngvil forlag, som boktrykk med påtrykket signatur. Serien gjenga nasjonalromantiske motiv fra ulike deler av landet i et fornyet formspråk, og hadde et motiv knyttet til hver måned. Serien ble også utgitt i en engelskspråklig utgave, med tittelen Norway in 12 original colour woodcuts. Denne utgaven ble distribuert av Johan Grundt Tanum bokhandel.
[rediger] Torshov kirke
Tidemand-Johannessen samarbeidet med arkitekt Ulf Nyquist om utsmykningen av Torshov kirke i Oslo. Kirken ble åpnet 1. pinsedag 1958, og blir regnet som Norges første arbeidskirke. Utsmykningen består av glassmalerier, glassmosaikk og smijernsarbeider. Da Tidemand-Johannessen døde hadde han fullført tre av kirkens tolv glassmalerier. De gjenstående ble fullført av Jardar Lunde. Smijernsarbeidene ble utført av kunstsmeden Fred Becker.[10]
[rediger] Formgiving
Tidemand-Johannessen komponerte og produserte originalplater til bokomslag i boktrykk til en rekke bøker, deriblant Kunsten i Oslo Rådhus, utgitt i 1950 av Galleri Per for Aschehoug, og Ung norsk malerkunst, utgitt av Mittet & Co forlag i 1949.
Han utforsket også andre teknikker, som gjenstander med metall innfelt i treverk. Høsten 1956 stilte Tidemand-Johannessen ut et sett Intarsiaarbeider i lokalene til Norway Design i Oslo. Disse arbeidene var produsert i samarbeid med Aasta Musdalslien ved Norsk Intarsia AS på Tyristrand i Buskerud, etter tegninger av Tidemand-Johannessen. Utstillingen fikk positiv omtale i Bonytt.[11]
Tidemand-Johannessen formga på midten av femtitallet de seks ulike motivene på serviset «Samvirkeserien», som Stavangerflint laget i begrenset opplag for Norges Kooperative Landsforening.
[rediger] Forfatter og redaktør
Tidemand-Johannessen var redaktør for magasinet Avant-garden, utgitt av Norges Kommunistiske Partis ungdomsforbund, frem til frigjøringen, og fortsatte da magasinet ble lovlig etter krigen. I etterkrigsårene virket han også som kulturskribent for partiavisen Friheten.[12][3]
I de første etterkrigsårene ga Tidemand-Johannessen ut en novellesamling og to romaner på Gyldendal: Vi syntes ikke det hastet (1945), Prolog over en avdød kjærlighet. Noveller (1946) og Utenfor slentrer folk forbi (1948). Han skrev også artikkelen «Brakkebyen bygges» i andre bind av Griniboken, utgitt av Gyldendal i 1947.[13]
[rediger] Ettermæle
Tidemand-Johannessen er representert i samlingene til Nasjonalgalleriet i Oslo med åtte grafiske arbeider, og i en rekke offentlige og private gallerier i Norge. Utenfor Norge er han representert i Statens Museum for Kunst, København; Nationalmuseum, Stockholm; Statens kunstmuseum, Helsinki; Rijksmuseum, Amsterdam; Victoria and Albert Museum, London; Kelvingrove Art Gallery and Museum, Glasgow; Metropolitan Museum, New York.
Etter hans død i 1958 ble det holdt en minneutstilling i Galleri Per.[3] I senere år har Tidemand-Johannessen vært representert ved to retrospektive kollektivutstillinger: Den norske tresnittskolen, Nasjonalgalleriet Oslo, 23. august – 26. oktober 1997, og Europeisk fargegrafikk fra Ateneums samlinger, Statens kunstmuseum, Helsinki, 1. oktober 2005 – 26. mars 2006.
Han er omtalt i Leif Østbys bok Ung norsk malerkunst/Modern Norwegian Painting (Mittet & Co forlag, 1949), og er siden omtalt i flere bøker om norsk grafikk, som Norske grafikere i dag (Tanum-Norli forlag 1979) og Norsk grafikk gjennom 100 år (Aschehoug forlag 2000).
I artikkelen om ham i Norsk kunstnerleksikon (1986) heter det at hans «korte liv bar preg av vitalitet» og at han gjorde sin største innsats som grafiker. Hans virksomhet innenfor den norske fargetresnittskolen framheves. Hans tidligste arbeider omtales som «lyrisk og fantasifull form som gir motivene en symbolsk karakter», mens de senere arbeidene beskrives som «mer realistisk innhold […] og et forenklet og litt stivt stiliserende formspråk».[3]
Det er først og fremst som en sentral skikkelse i den norske fargetresnittskolen,[14] og i noen mindre grad som Oslo-kunstner,[15][10] at Tidemand-Johannessen huskes for i ettertiden.
[rediger] Referanser
- ^ Barlaup 12. desember 1953
- ^ Tidemand-Johannessen s. 42, Østby 1949 s. 265
- ^ a b c d e f g Norsk kunstnerleksikon, bd 4. 1986; side 261
- ^ Tidemand-Johannessen s. 42
- ^ Egeland s. 19
- ^ Rude 1947
- ^ Rude (1947–48) s. 28, Flor s. 16, Helliesen s. 170
- ^ Stenstadvold 10. oktober 1958
- ^ Se «To kvinner» i Storebrand kunstsamling. Verket ble også brukt som forsideillustrasjon på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida (ISBN 978-82-583-0987-8).
- ^ a b www.oslo.kirken.no Historien bak Torshov kirke
- ^ Refsum s. 62-63
- ^ Østby s. 265, Flor s. 18, Tidemand Johannessen s. 42
- ^ Lange (red.) s. 304-307
- ^ Flor s. 16-18, Egeland s. 18-21
- ^ Koefoed s. 44
[rediger] Kilder
- Barlaup, Asbjørn: «Trykkpressa like følsom som et klaver», intervju med Tidemand-Johannessen i Verdens Gang 12. desember 1953.
- Dagbladet: «Frithjof Tidemand-Johannessen død», usignert nekrolog i Dagbladet 10. oktober 1958.
- Egeland, Erik: Øistein Thurman – Trekkfuglen i norsk modernisme, Labyrinth Press 1989, ISBN 82-7393-007-6 (s. 18-21)
- Flor, Harald: «Linjer i nyere norsk grafikk», I: Norske grafikere i dag, 141 kunstnere presenterer seg selv, Tanum-Norli forlag 1979, ISBN 82-518-0847-2 (s. 16-18)
- Helliesen, Sidsel: Norsk grafikk gjennom 100 år, Aschehoug 2000, ISBN ISBN 82-03-22551-9 (avsnittet «Fargetresnittskolen», s. 182-184)
- Hurum, Vibeke: «Tidemand-Johannessen, Carl Frithjof», i Nasjonalgalleriet: Norsk kunstnerleksikon; bd 4, Universitetsforlaget 1986, ISBN 82-00-18323-8 (s. 261-262)
- Koefoed, Holger: Malernes Oslo, 1880- til 1980-årene, Aschehoug 1988, ISBN 82-03-15746-7 (s. 44)
- Lange, August og Johan Schreiner (red.): Griniboken bind II, Gyldendal 1947, s. 304-307.
- Refsum, Tor: «Frithjof Tidemand-Johannessens intarsiaarbeider», i Bonytt 1958, vol. 18, nr. 3, s. 62-63.
- Revold, Reidar: Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre, annet bind, Gyldendal 1953, s. 320.
- Rude, Rolf: «Fargetresnitt i Galleri Per», i Verdens Gang 6. mai 1947.
- Rude, Rolf: «Fargetresnitt», i Kunsten idag 1947-48, vol. 1, nr. 3, s. 20-29.
- Stenstadvold, Håkon: «Frithjof Tidemand-Johannessen», nekrolog i Aftenposten 10. oktober 1958.
- Tidemand-Johannessen, Øistein: Ascendens familien Tidemand-Johannessen, Cammermeyers boghandel 1945, s. 42.
- Verdens Gang: «Frithjof Tidemand-Johannessen er død», usignert nekrolog i Verdens Gang 10. oktober 1958.
- Østby, Leif: Ung norsk malerkunst, Mittet & Co forlag 1949, s. 265.
- Østby, Leif: Norges kunsthistorie, Gyldendal 1977, ISBN 82-05-09183-8 (s. 257)
