Carl David Anderson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Carl D. Anderson»)
Carl David Anderson
Født3. sep. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York (New York)[5][6]
Død11. jan. 1991[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
San Marino (California)[7][8][9]
BeskjeftigelseFysiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedCalifornia Institute of Technology
John H. Francis Polytechnic High School
Doktorgrads-
veileder
William Smythe
Robert Andrews Millikan
EktefelleElvira Lorena Bergman
NasjonalitetUSA[8][10]
GravlagtForest Lawn Memorial Park
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
National Academy of Sciences (1938–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)
American Philosophical Society[11]
American Association for the Advancement of Science[11]
American Physical Society[11]
UtmerkelserNobelprisen i fysikk (1936) (sammen med: Victor Franz Hess)[12][13]
Elliott Cresson-medaljen (1937)[14]
Fellow of the American Physical Society
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
ArbeidsstedCalifornia Institute of Technology
FagfeltPartikkelfysikk, fysikk
Doktorgrads-
studenter
Donald A. Glaser
Seth Neddermeyer
Carl A. Rouse (–1956)[15]

Nobelprisen i fysikk
1936

Carl David Anderson (født 3. september 1905 i New York, død 11. januar 1991 i San Marino i California) var en amerikansk eksperimentell fysiker. Han var født i New York, foreldrene var svenske immigranter. Han studerte fysikk ved California Institute of Technology hvor han tok en doktorgrad i 1930.

Under ledelse av Robert A. Millikan begynte han å studere kosmisk stråling. Mens han gjorde forsøk med tåkekammer, oppdaget han uventede spor av subatomære partikler. Fra fotografier av partikkelbanene forutsa han at dette var skapt av partikler med samme masse som elektroner, men med motsatt elektrisk ladning. Oppdagelsen understøttet Paul Diracs teoretiske beregninger om at det fantes et positron. Anderson oppnådde også et direkte bevis for at positronet eksisterte ved å sende gammastråler skapt av thoriumkarbid (ThC'') inn i andre materialer, noe som førte til at det ble dannet positron-elektron par. Oppdagelsen av positronet førte til at Anderson fikk Nobelprisen i fysikk i 1936 sammen med Victor Hess.[trenger referanse]

Samme år, i 1936, var Anderson med på å oppdage den subatomære partikkelen muon (i begynnelsen også kalt mu-meson) som er 207 ganger tyngre enn elektronet.[trenger referanse]

Artikler[rediger | rediger kilde]

  • (en) C.D. Anderson, "The Positive Electron", Phys. Rev. 43, 491 (1933)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 2551[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 8590[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0003827[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Андерсон Карл Дейвид, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.encyclopedia.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.infoplease.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.fi.edu[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ DOI 10.7907/8D6S-QT11[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]