Carl Brosbøll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Brosbøll alias Carit Etlar

Carl Brosbøll (født 7. august 1816 i Fredericia, død 9. mai 1900 i Gentofte) var en dansk forfatter. Han utga sine bøker under psevdonymet Carit Etlar, og er best kjent for romanen Gjøngehøvdingen, som også var svært populær i Norge i en årrekke.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Hans fulle navn var Johan Carl Christian Brosbøll. Han var sønn av Jørgen Christian Brosbøll, tobakksfabrikant, kjøpmann og branninspektør, og Ursula Margrethe født Bache.

Brosbøll deltok i treårskrigen som menig soldat, fra 1849 til fredsslutningen i 1851.

I 1851 giftet han seg med Hansine Erasmine Thorbjørnsen. Dette ekteskapet ble opphevet, og i 1888 giftet han seg i Innsbruck med Olga Augusta Schultz, som var datter av løytnant jegermester Jens Frode Schultz.

Brosbøll var ansatt ved Det Kongelige Bibliotek i årene 1853–1885. Etter 1885 livnærte han seg imidlertid av sitt forfatterskap. Psevdonymet "Carit Etlar" var en sammenstilling af fornavnet til en kvinne ved navn Tertia Fabricius, som var hans første inspirasjonskilde eller muse og som døde i ung alder, og hans eget fornavn. CARL-TERTIA ble således til CARIT-ETLAR.[1]

Carit Etlars romaner er ofte historiske fortellinger med kriger og konflikter som bakteppe. Bøkene hans har ofte blitt avvist som triviallitteratur, men hans forsvarere hevder at det er en god del politisk og samfunnsmessig kritikk i flere av romanene hans, der overklassens arroganse stilles opp mot småfolks nasjonale holdning og tapperhet. Forfatteren unngår gjerne å gi bøkene sine en banal, lykkelig slutt. Han er påvirket av både de franske spenningsromanforfatterne (Alexandre Dumas den eldre og den yngre) og av den danske Steen Steensen Blichers såkalte hjemstavnsfortellinger.

Etlar huskes særlig for Gøngehøvdingen og Dronningens vaktmester. Begge disse romanene må leses i lys av Etlars erfaring fra og oppfatninger om første slesvigske krig eller treårskrigen, der Danmark og Tyskland kriget om hvor grensen mellom de to landene skulle gå. Et lite antall svensker og nordmenn kjempet på dansk side som frivillige mot tyske tropper under treårskrigen, noe som utløste stor takknemlighet i den danske befolkningen. Dessuten var Skåne fra gammelt av dansk jord, og den skånske befolkningen regnet seg som dansk, ikke svensk. Den tyske militærmakten var en gammel fiende av Danmark. Skildringen i de to romanene av hvilke tropper som består av edle krigere, og hvilke som er brutale, usle og feige, må leses på bakgrunn av disse faktiske og historiske forhold.

I Gøngehøvdingen foregår handlingen vinteren 1658, da det er så kaldt at Øresund fryser til og svenske militære styrker går over isen fra Sverige og inn i Syd-Sjælland mot København. Den danske kong Fredrik 3. av Danmark ber den skånske krigshelten Svend Poulsen om hjelp. Svend Poulsen hadde fått tilnavnet Gøngehøvdingen den gangen han ledet snapphanene i de dansk-svenske krigene rundt år 1645. Gønge (på dansk) eller Göinge på svensk er et område i det nordlige Skåne, på grensen til Småland, som var sentrum for motstanden mot den svenske kongemakten.

Carit Etlars bøker har kommet i utallige opplag såvel i hjemlandet Danmark som i andre land, herunder Norge.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Smuglerens Søn – roman (1839)
  • Madsalune – roman (1841)
  • Strandrøveren – roman (1853)
  • Gjøngehøvdingen – roman (1853) (s:Gjøngehøvdingen|Den fulde tekst 556 Kb)
  • Dronningens Vagtmester – roman (1855)
  • Vaabenmesteren – roman (1855)
  • Herremænd – noveller (1855)
  • Herverts Krønike – roman (1863)
  • Krigsbilleder – noveller (1865)
  • Broget Selskab – noveller (1868)
  • Tranens Varsel – roman (1869)
  • Viben Peter – roman (1874)
  • Tordenskjold i Dynekilen – skuespil (1872)
  • Fangen paa Kallø – roman (1877)
  • Salomon Baadsmand – roman (1881)

Skuespil[rediger | rediger kilde]

Carl Brosbølls skuespill I Dynekilen finnes i dag i Dramatisk BibliotekDet Kongelige Bibliotek.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lokalavisen Budstikken, Fredericia, 22. november 2011: artikkel ved historikeren og oberstløytnanten Ole Dyrn