Carl Breien
| Carl Breien | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. aug. 1869[1] | ||
| Død | 22. apr. 1958[1] (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Salmedikter, frelsesoffiser | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Carl Breien (1869–1958) var oberst i Frelsesarmeen.
Han var nr. 2 i rekken av dem som meldte seg til tjeneste som frelsesoffiserer våren 1888, etter at Armeen hadde «åpnet ilden» i Norge i januar det samme året. Bare 26 år gammel ble han utnevnt til divisjonssjef («biskop»). Resten av livet tilhørte han lederskapet i Frelsesarmeen, og hadde en lang rekke stillinger. Sine mest betydningsfulle stillinger hadde han i forholdsvis ung alder. På 1920-tallet følte han nok at karrieren hans hadde stoppet litt opp, uten at det kan pekes på noen klar årsak til dette. I stedet inntok han, og lot til å trives med, rollen som et levende, historisk minnesmerke.
Stillinger[rediger | rediger kilde]
Av de stillingene han hadde, kan nevnes sjefredaktør, feltsekretær, krigsskolesjef og sjefsekretær. De siste årene i aktiv tjeneste var han sjef for det som ble kalt «Menns Sosiale Arbeid», og som omfattet alkoholistomsorg og ettervern. I tillegg var han i flere perioder «hovedkvarterets spesielt utsendte», i praksis reisende evangelist. Han var regnet som en dyktig taler.
Litterær produksjon[rediger | rediger kilde]
Han skrev en lang rekke sanger som fremdeles synges i Frelsesarmeen. Teksten «Deg vil jeg følge, min dyre Gjenløser» kan synges med melodien til Pål sine høner. Mot slutten av sin aktive tjeneste ga han ut en skissepreget, selvbiografisk bok med tittelen Minnene taler. Her han blant annet forteller om hvordan flere av sangene hans ble til.
I 1941 ga han ut boka Himmelens sendebud på forlaget til Det norske Baptistsamfunn.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var gift to ganger. Hans første kone, Julie Kjellin-Breien, døde i mai 1892 etter bare ett års ekteskap. Etter flere år alene, giftet han seg igjen og ble far til en forholdsvis stor barneflokk. Fru oberst Kristine Breien døde i aprildagene 1940, og de siste 18 år av sitt liv levde «Frelsesarmeens Grand Old Man» alene.
Deres datter Bjarlinn ble også frelsesoffiser.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Carl Breien, (24.august 1869 - 22.april 1958).», besøkt 12. juni 2022[Hentet fra Wikidata]