Carl Bildt (1850–1931)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Carl Nils Daniel Bildt (født 15. mars 1850 i Stockholm, død 26. januar 1931) var en svensk diplomat, forfatter, kammerherre og medlem av Svenska Akademien fra og med 1901.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Carl Bildt var sønn av den svenske statsministeren Gillis Bildt. Bildt var friherre og huvudman for adelsslekten Bildt etter farens død i 1894, med ättenummer 404 i Riddarhuset. Bildt studerte i Uppsala og ble juris utriusque kandidat (eldre svensk betegnelse for cand.jur) i 1870. Bildt var gift (1. oktober 1874–15. november 1887) med Lillian Augusta Stuart Moore og (fra og med 15. september 1890) med Hedvig Alexandra Keiller.

Bildt, som var envoyé extraordinarie og ministre plènipotentiaire i Roma og kunnskapsrik om byen, har fått en gate oppkalt etter seg – Via Carlo de Bildt. Han var historisk interessert, bedrev omfattende forskning i italienske arkiv og utgav ett flertall skrifter - fremst om dronning Kristinas opphold i Italia. Blant disse bør nevnes Christine de Suède et le cardinal Azzolino (1899), Svenska minnen och märken i Rom (1900) og Christine de Suède et le conclave de Clément X (1906).

Etter flere ulike stillinger innen Utrikesdepartementet ble Bildt utsett til svensk-norsk sendebud i Roma i 1889. Høsten 1902 ble Bildt utnevnt til svensk-norsk sendebud i London. Han vantrivdes dog i London og høsten 1905 ble han igjen svensk minister i Roma og fortsatte på den posten inntil han gikk i pensjon i 1920.[1]

Oversikt over livsløp[rediger | rediger kilde]

  • 1866 – student i Uppsala
  • 1867 – juris filosofiexamen
  • 1870 – juris kandidatexamen
  • 1870 – notarie ved Svea hovrätt
  • 1870–1871 – attaché i Paris og London
  • 1872 – kammerherre
  • 1875 – attaché i Washington
  • 1877 – tillförordnad legationssekreterare i Berlin
  • 1877 – legationssekreterare i Washington
  • 1879 – chargé d'affaires i Washington
  • 1884 – legationssekreterare i Wien
  • 1884 – tillförordnad sjef for handels- og konsulatavdelingen på Utrikesdepartementet
  • 1886 – kabinettssekreterare
  • 1889 – envoyé extraordinarie og ministre plènipotentiaire i Roma
  • 1891 og 1897 – særskilte oppdrag i Venezia
  • 1898 og 1899 – deltaker ved antianarkistkonferensen i Roma samt fredskonferansen i Haag
  • 1900 – filosofie hedersdoktor
  • 1901 – medlem av Svenska akademien
  • 1902 – medlem av Unionella kommittén
  • 1902 – envoyé extraordinarie og ministre plènipotentiaire i London
  • 1903 – æresmedlem av keiserlige tyske arkeologiske instituttet
  • 1906 – generalkonsul i Roma
  • 1906 – medlem av den faste voldgiftsdomstolen i Haag
  • 1920 – avskjed fra ministerposten i Roma

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jangfeldt, Bengt (2003). En osalig ande. Berättelsen om Axel Munthe, side 380. ISBN 91-46-18183-0

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karl Karlsson Leijonhufvud, Sveriges Ridderskap och Adels kalender – 1900, Norstedts Förlag (år 1900)
  • Gustaf Elgenstierna, Svenska adelns ättartavlor (1925)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]