Carabus glabratus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carabus glabratus
Carabus glabratus  Foto: Dodoni
Carabus glabratus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Carabus glabratus
Paykull, 1790
Norsk(e) navn:
Hører til: Carabus,
Carabini,
jordløpere,
løpebiller
Habitat: på land
Utbredelse: Europa, Asia
finnes i Norge
Underarter:
  • C. g. extensus
  • C. g. gibbosus
  • C. g. glabratus
  • C. g. lapponicus
  • C. g. latior
Carabus glabratus

Carabus glabratus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.[2]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Carabus glabratus finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Den finnes i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Carabus glabratus er 23–30 mm lang. Den er vanligvis stålfarget-svart eller kullsvart. Den er ikke metallisk glinsende, men mer matt, ofte med en blå-fiolett farge langs kanten av brystskjoldet og dekkvingene. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene er ganske glatte uten lengderibber, men med en fin korning overflate. De er oppsvulmet, smalere foran og bak og bredest på midten. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se).

Noen andre vanlige arter i slekten Carabus ligner. Fiolett jordløper (Carabus violaceus) er svært lik, men den har en tydelig fiolett sidestripe på brystskjoldet og dekkvingene. Carabus problematicus kan ha en metallisk blå-fiolett sidestripe, men har samtidig et tydelig lengdestripet mønster på dekkvingene. Den sistnevnte arten er vanlig i fjellet. Lærløperen kan også ligne, men kroppen er noe bredere og bevegelsene er ikke så hurtige (springer ikke like fort). Vanlig jordløper har lengderekker dannet av små fordypninger (punktrekker) på dekkvingene.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Carabus glabratus er vanlig og lever helst i fuktig løvskog med mose og rik vegetasjon. Den finnes ofte i nærheten av råtnende organisk materiale, som ved kompost. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot.

Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatore, skjult i øverste laget av jorden.

Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Calwer, Carl Gustav. 1876. Calwer's Käferbuch, Tabell 3, Bilde 10
  2. ^ Carabidae of the World søkedato: desember 2008

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons Commons: Carabus glabratus – bilder, video eller lyd