Captorhinider
| Captorhinider (forløper for alle andre amnioter) |
|
|---|---|
Captorhinus fra tidlig Perm |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Capthorinida Cotylosauria |
| Norsk(e) navn: | — |
| Hører til: | Urreptiler, Tetrapoder, virveldyr |
| Alder: | Karbon(?) |
| Utdødd: | sen Perm |
| Habitat: | Sumpskog og tørrere områder |
| Utbredelse: | Sentrale og nordlige deler av Pangæa |
| Delgrupper: | |
Capthorinidene var en orden av små, primitive urreptiler som utviklet seg fra avanserte panserpadder ganske tidlig i Karbon [1] og forsvant i Perm. Gruppen var anatomisk konservativ og de siste representantene fra Perm er stort sett like de tidlige formene. Capthorinidene utgjør de første amniotene og er også opphav til senere grupper urreptiler, diapsider og pattedyrliknende krypdyr (og deres etterkommere).
Bygning og levevis [rediger]
Alle capthorinidene var ganske like av bygning. De var små dyr 15 til 30 cm, og så ut som litt kompakte firfisler. Selv om små firfisleliknende dyr finnes blant andre, samtidige grupper, hadde capthorinidene en del bygningstrekk som skiller dem fra andre krypdyr:
- Hodeskallen var robust og av anapsid type, med ruglete overflate som trolig har vært dekket av hornpanser da dyrene levde. I motsetning til diapsider og tidlige pelycosaurer hadde capthorinidene også slike rugler på underkjeven.
- Den fremste delen av overkjeven (premaxillebeinet) var bøyd ned, slik at overkjeven fikk en liten krok.
- Skalletaket hadde et velutviklet pinealøye mellom issebeina, men ganske langt bak.
- Selve hjernekassen var støttet opp bakfra av utløpere fra bakhodebeinet.
- Beinkapslen rundt mellomøret var åpen på siden og under.
- Tennene var tallrike, alltid mer enn 25 stykker på hver side av overkjeven, men ikke særlig spisse. Hos de aller fleste satt tennene i flere rekker langs kjevekanten.[2]
Hos de eldste cathorinidene var tennene delvis labyrinthodonte med tilløp til foldet emalje slik som hos panserpaddene, og hos en del var de 2 eller 3 fremste tennene på maxillebeinet i overkjeven større og lengre enn de andre, og utgjorde en form for huggtenner. Dette trekket finner vi igjen hos de eldste pattedyrliknende krypdyrene, men har gått tapt hos øvrige krypdyrgrupper.