Capriccio i B-dur (Bach)
Capriccio sopra la lontananza de il fratro dilettissimo («Kaprise over den kjære brors avreise») i B-dur er et verk i flere satser for et klaviaturinsrtrument (BWV 992).
Verkets programmatiske undertittel er bemerkelsesverdig utypisk for Bach. Han kan ha hatt et forbilde i Johann Kuhnaus Musicalische Vorstellung einiger Biblischer Historien in 6. Sonaten (1700).[1]
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Tidligere ble det antatt at stykkets adressat var Bachs bror Johann Jacob (1682–1722) som gikk inn i Karl XII av Sveriges hær som oboist, men kronologien og mangelen på krigstematikk i titlene gjør det enda mer sannsynlig at stykket ble skrevet i Lüneburg til avskjeden med Bachs skolekamerat, Georg Erdmann.[2] Verket må ha blitt skrevet før 1705, siden Bachs eldre bror, Johann Christoph, skrev det av. Det finnes ingen bevart autograf, så dateringen avhenger av stilistiske og utenommusikalske indisier.
Enkeltsatser[rediger | rediger kilde]
- „Ist eine Schmeichelung der Freunde, um denselben von seiner Reise abzuhalten.“
Arioso, Adagio
B-dur, 4/4-takt (C)- En melodi i homofon sats, mest med andrestemmen i «innsmigrende» sekster, blir avbrutt av et posthornmotiv og ført fram til avslutningen.
- „Ist eine Vorstellung unterschiedlicher Casuum, die ihm in der Fremde könnten vorfallen.“
g-moll, 4/4-takt (C)- Fugen modulerer med bibeholdt kontrapunkt over c-moll, f-moll- b-moll, Ess-dur, f-moll til C-dur som en midlertidig avslutning før Adagissimos i f-moll.
- „Ist ein allgemeines Lamento der Freunde.“
Adagissimo
f-moll, 3/4-takt- En fri passacaglia preget av kromatikken i en lamenterende bass (takt 14ff) og melodien som særlig fra takt 29 kjennetegnes av forslagspreget «Seufzermotiv» minner om koret Weinen, Klagen, Sorgen, Zagen i samme toneart fra Kantate BWV 12 som ble forbildet til «Cruzifixus» fra Messe i h-moll.
- „Allhier kommen die Freunde, weil sie doch sehen, dass es anders nicht sein kann, und nehmen Abschied.“
Fortegnet tilsier B-dur, men modulerer hele tiden med utgangspunkt i Ess-dur og avslutning i F-dur, 4/4-takt (C)- Akkorder i fulle grep. Et motiv som en oppadgående skala blir gjennomført imitatorisk.
- Aria di Postiglione
Adagio poco
B-Dur, 4/4-takt (C)- Den beskjedne melodien blir stadig avbrutt av et posthornmotiv i nedadrettede oktavsprang.
- Fuga all'imitazione della cornetta di postiglione
B-dur, 4/4-takt (C)- Temaet med tonerepetisjoner og brutte treklanger såvel som et kontrapunkt med oktavmotivet fra «Aria» som imiterer posthornet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Rolf Dammann: Bachs Capriccio B-Dur. I Werner Breig o. a. (red.): Analysen. Beiträge zu einer Problemgeschichte des Komponierens. Festschrift für Hans Heinrich Eggebrecht zum 65. Geburtstag. (= bilag til Archiv für Musikwissenschaft, bind XXIII), Stuttgart 1984, s. 158–179
- Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Forskjellige cembaloverk (deriblant Capriccio i B-dur): Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.