Cao Rulin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cao Rulin

Cao Rulin (kinesisk: 曹汝霖, født 1877 i Shanghai i Kina, død august 1966) var vise-utenriksminister for Beiyangregjeringen i Kina og en sentral skikkelse innen den projapanske bevegelse i landet tidlig på 1900-tallet.

Cao Rulin var advokat i Beijing da han ble utnevnt av den provisoriske president Yuan Shikai til det kinesiske senatet i 1913. Han representerte Ytre Mongolia ettersom Mongolia hadde boikottet valgene etter å ha erklært seg uavhengig under Xinhairevolusjonen. I 1915 undertegnet han, som vise-utenriksminister, etter ordre fra Yuan Shikai, De 21 krav-avtalen med Japan. Senere ble han leder for Ny kommunikasjon-klikken.

Cao Rulin var del av den kinesiske delegasjon til Fredskonferansen i Paris i 1919. Ved konferansen ble tidligere tyske konsesjoner i Kina overdratt til Japan i stedet for å bli returnert til Kina. Dette utløste stor uro i Kina, ikke minst en studentdemonsttasjon 4. mai 1919 utenfor Tiananmen – som var begynnelsen på Fjerde mai-bevegelsen. Studentene trakk også østover i sentrum og brente ned Cao Rulins hus. Noe senere ble Cao Rulin avsatt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]