Canary Wharf undergrunnsstasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 51°30′12,049″N 0°1′7,1292″V Se også Canary Wharf jernbanestasjon og Canary Wharf DLR-stasjon.

Canary Wharf undergrunnsstasjon er en del av Jubilee-linjen i det østlige London, beliggende sentralt i Londons nye finansdistrikt, Canary Wharf. Nærmeste stasjon i vest er Canada Water, mens nærmeste stasjon i øst er North Greenwich. Den ble åpnet av daværende ordfører i London, Ken Livingstone, 17. september 1999. Stasjonen er bygget i en tidligere dokk og størrelsen på stasjonen har ført til sammenligninger med en katedral.[1] Stasjonen er en av de travleste undergrunnsstasjonene i London, med 48 millioner reisende i 2012.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den vestlige hovedinngangen.

Før Jubilee-linjen ble bygget var det forholdsvis dårlig med offentlig transporttilbud i Londons Docklands. Docklands Light Railway-stasjonen på Canary Wharf hadde riktignok vært i bruk siden 1987, men i tiden rundt 1990 var det klart at kapasiteten til denne banen snart ville bli sprengt. Hensikten med å legge Jubilee-linjen til Canary Wharf var å forbedre det offentlige transporttilbudet.[3] En forlengelse av Jubilee-linjen var blitt anbefalt i 1989, og parlamentet ga sitt samtykke i 1989. Endelig godkjenning kom i 1993, og arbeidet startet året etter. Beregnet kostnad var 3,5 milliarder pund, med en antatt åpning i 1996. Etter forsinkelser og kostnadsoverskridelser åpnet JLE i tre faser i 1999. Den eksisterende Jubilee-linjen ble koblet sammen med forlengelsen den 20. november 1999, samtidig med åpningen av Southwark undergrunnsstasjon.[4][5] Helt fra starten var tanken at Canary Wharf undergrunnsstasjon skulle bli en av Jubilee-linjens flotteste stasjoner, og i 1990 fikk den kjente arkitekten Norman Foster oppdraget med å utforme stasjonen.[6]

Utforming og konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Canary Wharf undergrunnsstasjon har den største passasjerkapasiteten av stasjonene på forlengelsen av Jubilee-linjen. Stasjonen er 35 meter bred, 27 meter dyp og 313 meter lang, og den er så stor for å imøtekomme økningen i antall passasjerer etter hvert som utviklingen av Canary Wharf fullføres. Hele stasjonen ligger under bakkenivå, bygget som den er i den tidligere West India-dokken. En park danner stasjonens tak på bakkenivå. De eneste synlige delene av stasjonen er de tre inngangene av stål og glass. Inne på selve stasjonen finner vi forsterkete betongsøyler som går fra bunnen av stasjonen og opp til taket. Søylene og takstrukturen ble laget på stedet, og har en naturlig overflate. Den nederste delen av søylene er dekket med rustfritt stål for å hindre skader og hærverk. Gulvet består av betongheller, mens øvrige overflater er rustfritt stål, aluminium eller glass.[7] Flere innovative teknikker innen sikkerhet og teknologi er tatt i bruk på stasjonen. Heisene har vegger og dører av glass, og slik øker passasjerkomfort og reduserer faren for hærverk. Tilgang til selve sporene hindres av vegger og dører på plattformkanten. Vedlikeholdsarbeid kan utføres i det skjulte, uten å forstyrre de reisende, som følge av vedlikeholdsgangveier.[8]

Mottakelse og priser[rediger | rediger kilde]

Stasjonens storslagne interiør.

Forlengelsen av Jubilee-linjen vant prisen for årtusenets bygning i 2000.[9] Også Canary Wharf undergrunnsstasjon er blitt lovprist, blant annet på grunn av sin størrelse, utforming og kvalitet. The Independent sammenlignet stasjonen med en katedral. Avisen mente at det mest overveldende med stasjonen er dens størrelse - en enorm betongkonstruksjon holdt oppe av kun syv støtter.[10] The Guardian mente at å gå inn i stasjonen nærmest var en religiøs opplevelse, og syntes at stasjonen var en krysning mellom Canterburykatedralen og kulissene til Alien-filmene.[11][12] Architectural record pekte på at stasjonens størrelse innebar en ro for de reisende.[13] I en avstemning i 2000 om årets bygning fikk Canary Wharf undergrunnsstasjon nest flest stemmer.[14] Royal Institute of British Architects pekte på at for en gangs skyld var det tilstrekkelig plass til å bygge en undergrunnsstasjon, og de var særlig imponert over stasjonens størrelse. Arkitekturen er sram - glatt grå betong og kjølig stål dominerer. Hvem skulle tro at dette en gang var en travel dokk?[15] I en undersøkelse i april 2013 ble innbyggerne i London spurt om hva som var deres favorittundergrunnsstasjon. Canary Wharf vant avstemningen.[16]

Stasjonen har vunnet en rekke priser:[17]

  • World Architecture Awards, Best Transport/ Infrastructure Building – Canary Wharf Station
  • British Construction Industry Awards - Special Award to Jubilee Line Extension
  • Railway Forum/ Modern Railways - Industry Innovation Award for Jubilee Line Extension
  • Royal Fine Art Commission Trust Building of the Year Award - Canary Wharf Station, Jubilee Line Extension (Highly Commended)
  • RIBA Architecture Award - Canary Wharf Station Jubilee Line Extension
  • The National Lighting Design Awards - Distinction North Greenwich Transport Interchange
  • Civic Trust Award - Canary Wharf Station, Jubilee Line Extension
  • Civic Trust Award - North Greenwich Transport Interchange

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]