Gullbrokadeleiren

Gravert fremstilling av Gullbrokadeleiren, fra 1774 etter et maleri i Georg IIIs eie

Kardinal Wolsey som organiserte møtet mellom de to kongene

Frans I av Frankrike

Henrik VIII, maleri av Hans Holbein

Gullbrokadeleiren (også kjent som Field of Cloth of Gold (eng.) eller Camp du Drap d'Or (fransk)) refererer til et sted i Balinghem mellom Guînes of Ardres i Frankrike, og til et møte som fant sted der mellom Henrik VIII av England og Frans I av Frankrike fra 7. juni til 24. juni 1520. Møtet ble arrangert for å styrke vennskapsbånd mellom de to monarkene etter inngåelsen av en anglo-fransk avtale i 1518.

Bakgrunn

De to land som utpekte seg som stormakter i Europa i 1520 var Frankrike under Frans I og Habsburgimperiet under Karl V av det tysk-romerske rike. England var fortsatt et svakere rike, og begge stormakter forsøkte å inngå allianser med Henrik VIII. Avtalen som ble inngått mellom Frankrike og England i London i 1518 var en ikke-angrepspakt for å gjøre det lettere å stå imot osmansk ekspansjon i Europa. Henrik hadde måneden før Gullbrokadeleiren hatt et mindre spektakulært møte med Karl V i Nederland og et i Calais.

Både Henrik og Frans ønsket å bli sett på som renessansefyrster. Møtets mål var å vise hverandre hvor storslagne hoffene kunne være, noe som kunne være et grunnlag for gjensidig respekt, og dermed for fred mellom to nasjoner som lenge hadde vært fiender.

Alt ble arrangert slik at forholdene ble like for begge parter. Møtet fant sted helt på grensen til det engelske territoriet rundt Calais. Dalen stedet ligger i ble jevnet ut slik at begge kom på samme nivå. Det var kardinal Thomas Wolsey som stod for planleggingen. Som pavelig legat hadde han stor makt, og han var en karismatisk og veltalende diplomat.

Arrangementene

Kongene forsøkte å overgå hverandre med glinsende telt, store fester, musikk, dysting og leker. Det ble brukt så mye gullbrokade – et kostbart stoff vevet med silke og gulltråd – at møtet fikk navn etter dette.

Ingenting ble spart i innkvarteringen av monarkene og deres hoff. Foran slottet i Guînes ble det reist et midlertidig palass på omkring 10 000 m² for den engelske kongen. Bare en omkring 2,5 m høy base var i tegl, mens resten var i stoff som var malt så det lignet stein eller tegl. Taket var stoff eller lerret malt så det så ut som takstein. Utenfor flommet rødvin fra to fontener. I løpet av en måned ble 2200 får og et lignende antall av andre dyr og fugler slaktet for å skaffe mat til de store hoffene. Mindre viktige gjester var innkvartert nedenfor de kongelige slottene, hvor det var reist 2800 telt.

Det franske kongelige kapellet hadde et av Europas fineste kor, og det ser ut til at komponisten Jean Mouton stod for musikken.

Tretaket som dekket et av teltene ble muligens senere installert i det nye kapellet i Ightam Mote, hvor det fortsatt kan sees, nå med falmede farger.

Møtet

Henrik nådde Guînes den 4. juni, mens Frans tok inn i Ardres. Etter at Wolsey med et stort følge hadde besøkt Frans møttes de to kongene i Val d'Or, midt mellom deres slott, den 7. juni.

Dagen etter var det ridderturneringer. Begger konger dystet, men ikke mot hverandre. Det var også banketter, der kongene hadde hverandres dronninger til bords, og underholdning som bueskytteroppvisninger og bryting mellom bretonske og engelske atleter.

Den 24. juni, på Kristi legemsfest, feiret kardinal Wolsey avskjedsmessen, og de to monarkene reiste hjem. Rykter fortalte at det ble sett en drage eller en stor salamander som fløy over forsamlingen under messen, noe de overtroiske så som et tegn; antagelig dreier det som om fyrverkeri som ble avfyrt ved et uhell. Prekenen ble holdt av Richard Pace, en nær venn av Erasmus. Wolsey gav også, med pavelig fullmakt, avlat til alle som var tilstede under messen.