Camillo Ruini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Camillo Ruini (født 19. februar 1931 i Sassuolo, Emilia Romagna, Italia) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og generalvikar for bispedømmet Roma inntil pave Johannes Paul IIs død 2. april 2005.

Camillo Ruini fikk sin utdannelse ved juniorseminar og presteseminar i Reggio Emilia og ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma. I Roma bodde han på Collegio Capranica. Han ble presteviet i 1954 i Roma, 23 år gammel, og fortsatte studiene ved Gregoriana, hvor han i 1957 tok doktorgraden i teologi. Så vendte han tilbake til hjemtraktene og underviste i filosofi ved seminaret i Reggio Emilia (19571968). Så underviste han i dogmatisk teologi ved det inter-bispedømmelige teologiske seminaret for Modena-Reggio-Emilia-Carpi-Guastalla (19681986), hvor han også var direktør (19681977). Deretter underviste han i dogmatisk teologi ved det akademiske teologiske seminaret i Bologna (19771983). I tillegg hadde han en rekke ledelsesfunksjoner i bispedømmet Reggio Emilia.

I 1983 ble Ruini utnevnt til hjelpebiskop av Reggio Emilia av pave Johannes Paul II. I 1986 utnevnte paven ham til generalsekretær for den italienske bispekonferansen.

I januar 1991 ble utnevnt til erkebiskop og pro-generalvikar for Roma (generalvikar så snart han ble kardinal). Han ble mars 1991 utnevnt til president for den italienske bispekonferansen av pave Johannes Paul II – tidligere hadde biskopene selv valgt sin president, og kardinalene Martini av Milano og Cé av Venezia hadde fått flest stemmer i dette valget da paven i stedet pekte ut Ruini.

Han ble den 28. juni 1991 kreert til kardinal. Den 1. juli 1991 ble han utnevnt til generalvikar av Roma, erkeprest av Lateranbasilikaen og storkansler av det pavelige Lateranuniversitet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Fyldige kardinalsbiografier på norsk – katolsk.no