Camille Claudel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Camille Claudel

Camille Claudel (født 8. desember 1864 i Fère-en-Tardenois (Picardie), død 19. oktober 1943) var en fransk skulptør.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Camille Claudel var allerede tidlig begeistret av å modellere og begynte tidlig å forme figurer av leire. Da hun var 13 år gammel bestemte hun seg for å bli billedhugger. Faren hennes, Louis Prosper Claudel, var opptatt av å støtte talentet hennes. Derfor flyttet Camille sammen med sin mor, Louise Athanaïse Cécile Claudel (født Cerveaux), og hennes bror Paul Claudel (dikter, forfatter og diplomat) i 1881, til Paris. Her besøker Camille en av de få kunstskolene som tillater kvinner som elever: Académie Colarossi.

I 1883 blir Camille kjent med Auguste Rodin (18401917) og fra 1884 jobbet hun som den eneste kvinnelige medarbeideren i hans arbeidsverksted. Hun var ikke bare elev, medarbeider og modell av Rodin, men også hans inspirasjonskilde, samarbeidspartner og elskerinne. Hennes familie var opprørt over hennes forhold med Rodin, noe som førte til at Camille flyttet for seg selv. Rodin, som hadde levd i 20 år sammen med Rose Beurot, brøt ikke med Rose for å leve sammen med Claudel. Camille avsluttet kjærlighetsforholdet i 1892 etter at hun mistet et barn hun hadde ventet av Rodin, men de holdt kontakten med hverandre frem til 1898.

Camille Claudel begynte å ta avstand fra Rodins innflytelse på henne. Hennes "Bølge" fra 1897 betyr stilistisk sett slutten på hennes Rodin-periode. Fra 1903 hadde hun egne verk utstilt på Salon des Artistes français og på Salon d'Automne. Hun hadde gallerister, og solgte bra. Kunstnerisk står hun ikke i skyggen til Rodin, men på samme plan.

Fra 1905 trakk hun seg mer og mer tilbake, hun ødela mange av sine arbeider, forsvant i lange perioder. Etterhvert utviklet hun en paranoia, og beskyldte Rodin for å stjele hennes idéer og for å planlegge å drepe henne. Også økonomisk gikk det nedover, men hennes far støttet henne humant og økonomisk. Han døde 2. mars 1913. Åtte dager senere, ble Camille Claudel hennes mor initiativ innlagt på psykiatrisk klinikk i Ville-Évrard i Neuilly-sur-Marne. På grunn av den første verdenskrigen, ble hun den 7. september 1914, sammen med andre kvinner, flyttet derifra til Montdevergues Asylum i Montfavet ved Avignon.

Camille Claudel døde etter 30 år i psykiatrien, den 19. oktober 1943.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]