Cambridge Seven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Portretter av Cambridge Seven: 1, Charles Thomas Studd; 2, Dixon Edward Hoste; 3, William Wharton Cassels; 4, Stanley P. Smith; 5, Cecil H. Polhill-Turner; 6, Arthur T. Polhill-Turner; 7, Montagu Harry Proctor Beauchamp.

The Cambridge Seven var syv studenter fra Cambridge University som i 1885 bestemte seg for å bli misjonærer i Kina. De syv var:

Forberedelser i Storbritannia[rediger | rediger kilde]

De ble akseptert som misjonærer av Hudson Taylor og hans China Inland Mission, og skulle reise ut til Kina tidlig i februar 1885. Før utreisen dro de på en avskjedsreise for å tenne misjonsiver for Kina over hele landet, og det var på denne rundreisen de fikk tilnavnet The Cambridge Seven.

De besøkte universiteter i England og Skottland og holdt møter for studentene. Dronning Victoria fikk tilsendt et hefte med deres vitnesbyrd. Deres avreise ble fastholdt i boken "The Evangelisation of the World: A Missionary Band", som ble en bestseller. Deres innflytelse gjorde seg også gjeldende i USA, der den førte til dannelsen av Robert Wilders Student Volunteer Movement.

Alle syv var blitt gjenfødte vekkelseskristne og følte seg kalt til å spre det kristne budskap blant kineserne. De fleste av dem forble misjonærer eller tilknyttet misjonene for resten av livet. De var influert av Taylors bok "China's Spiritual Need and Claims".

Selv om deres tid sammen var kort, hjalp de til med å katapultere China Inland Mission fra en nærmest ukjent størrelse til en nærmest beklemmende prominens, slik at CIM og andre misjonsselskaper fikk en kraftig tilstrømning av misjonærkandidater. I 1885, da de syv dro til Kina, hadde CIM 163 misjonærer; dette fordoblet seg til 1890 og rakk opp til rundt 800 i 1900 – noe som da representerte en tredjedel av alle protestantiske misjonærer.

De syvs virke[rediger | rediger kilde]

  • William Wharton Cassels virket i Kina i ti år og returnerte til England i 1895 der han ble ordinert til biskop av et nytt bispedømme i det vestlige Kina. Så reiste han dit, og forble der til sin død i 1925.
  • Charles Studd, som hadde vært en velkjent cricketspiller, måtte tilbake til England på grunn av svekket helse i 1894. Senere virket han i India og Afrika og grunnla WEC. Han døde i 1931.
  • Cecil Polhill-Turner dro etterhvert nordvestover i Kina, og han og hans hustru ble nesten drept under opptøyer i 1892. I 1900 sviktet helsen, og hjemme i England ble han frarådet å reise ut igjen. Dette trosset han, syv ganger foretok han lengre besøk på den kinesiske misjonsmark. I 1908 ble han i Sunderland leder for Pentecostal Missionary Union, og spilte en stor rolle for dannelsen av Pinsebevegelsen i Storbritannia. Han døde i England i 1938.