Caliprobola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Caliprobola
Illustrasjon av Caliprobola speciosa
Illustrasjon av Caliprobola speciosa
Vitenskapelig(e)
navn
:
Caliprobola
Rondani, 1845
Norsk(e) navn: råtevedblomsterfluer
Hører til: Eristalinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Antall arter: 2, én i Europa, ikke i Norge
Habitat: skog
Utbredelse: Palearktis
Delgrupper:

Råtevedblomsterfluer (slekten Caliprobola) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter to kjente arter, én av dem forekommer i Norden. De er knyttet til skog.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Ganske store (13-16 mm), slanke blomsterfluer, kroppen ganske glinsende. De kan kjennes fra lignende slekter på at vingene er tofargede, brungule i den fremre delen. Den europeiske arten Caliprobola speciosa blir gjerne regnet som en av de vakreste blomsterfluene. Kroppen er ganske glinsende. Hodet er kort og bredt, fasettøynene er nakne og møtes i pannen hos hannen. Antennene sitter på et lyst fremspring i pannen og er gule på farge, forholdsvis korte. Ansiktet er gult med svarte kinn. Thorax er bronsefarget bortsett fra skuldrene som er hvitgule. Hos Caliprobola speciosa virker den nesten naken, hos Caliprobola aurea betydelig mer hårete. Bakkroppen er sylindrisk og slank, med brede, bronsefargede tverrbånd på hvert ledd. Hos Caliprobola speciosa er bare leddenes bakkanter påfallende hårete, hos Caliprobola aurea er hele bakkroppen tett håret. Beina er hovedsakelig gule, lårenes indre del svart. Baklårene er ikke fortykkede. Vingene er tofargede: varmt gulbrune i den fremre delen, melkehvite i den bakre.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Fluene er knyttet til gammel løvskog med et innslag av trær som bøk, kastanje og eik. Larvene utvikler seg i råtten ved, særlig bløt, råtten kjerneved i stammer som er i ferd med å hules ut. De voksne fluene flyr i mai-juni. De finnes helst i nærheten av hule trær, men kan også av og til besøke blomster.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten forekommer i Palearktis. Caliprobola speciosa er utbredt fra Vest-Europa østover til Baikalsjøen, mens Caliprobola aurea bare finnes i Kaukasus. Artene er over alt regnet som sjeldne. I Norden forekommer C. speciosa i Danmark og Skåne, men bestandene er meget små. De nordiske populasjonene ble først oppdaget ganske nylig, dette er uventet for en såpass spektakulær art, men det er ikke så mye som tyder på at den er nyinnvandret.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder og litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
  • Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
  • Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php - Sjekkliste over norske arter.
  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org
  • Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
  • Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]