Calgary Philharmonic Orchestra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Calgary Philharmonic Orchestra
OpphavCanada (1955)
Nettstedhttp://www.calgaryphil.com
Jack Singer Concert Hall i EPCOR Centre for the Performing Arts (2006).

Calgary Philharmonic Orchestra (CPO) er et kanadisk symfoniorkester med base i Calgary, Alberta. CPO ble til etter at det tidligere Calgary Symphony Orchestra ble slått sammen med Alberta Philharmonic i 1955.

CPO kan føre sin historie tilbake til 1910 da et orkester ble grunnlagt av fiolinisten A.P. Howells under navnet First Calgary Symphony.[1] Orkesteret holder de fleste av sine konserter i Jack Singer Concert Hall i EPCOR Centre for the Performing Arts, og det har et fast samarbeid med Calgary Opera, Alberta Ballet Company og Honens International Piano Competition. I tillegg arbeider orkesteret ofte sammen med Calgary Philharmonic Chorus (over 120 medlemmer). CPO spiller gjennomsnittlig over 80 konserter per sesong, og mer enn 100000 mennesker i Calgary og omegn.

Orkesteret ledes siden juli 2005 av Roberto Minczuk.[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Calgary Symphony Orchestra 1910–1955[rediger | rediger kilde]

Orkesterets historie begynte i 1910, da det ble grunnlagt som First Calgary Symphony for å akkompagnere Apollo Choir. FCS ble ledet av den lokale fiolinisten A.P. Howells, og koret av P.L. Newcombe. Det ble oprettet på nytt i 1912, under det samme navnet som orkesteret bærer i 2015. Det debuterte foran et publikum på 700 personer 27. januar 1913, ledet av Max Weil. Under hans ledelse hadde orkesteret 55 medlemmer, både profesjonelle og amatører. 12 av musikerne var fra USA. Avisen Canadian Courier skrev 13. desember 1913 at orkesteret gjorde Calgary til «the only city in Canada outside Toronto which supports a professional symphony orchestra», men hvorvidt det virkelig var profesjonelt er uklart.[3] Dette orkesteret ble oppløst i 1914, blant årsakene var finansielle problemer og første verdenskrigs utbrudd.

Under tilsyn av Calgary Choral and Orchestral Society ble igjen et symfoniorkester opprettet i 1928. Denne gang av oberst John Drummond, med Gregori Garbovitsky som dirigent. Dette orkesteret hadde, da det var på sitt største, 75 medlemmer og spilte både på radio, i saler og utendørs. I 1939 brøt annen verdenskrig ut, og orkesteret ble lagt ned. Mount Royal College Orchestra inviterte så i 1949 det tidligere orkesterets ledelse til en samtale rundt en overføring av dets instrumenter, bibliotek og penger til collegets orkester som ble ledet av Clayton Hare. Mount Royal-konservatoriets seniororkester ble så oppløst, og medlemmene gikk over til Calgary Symphony Orchestra.[4] Fra 1949 til 1955 stod CSO under Hares ledelse.

Alberta Philharmonic Orchestra, 1955[rediger | rediger kilde]

I mars 1955 ankom den nederlandske dirigenten Henry Plukker Calgary etter en reise via Wien. Han hadde erfaring fra Concertgebouw-orkesteret i Amsterdam, og grunnla ganske snart Alberta Philharmonic Orchestra. Ottawa Citizen fra 25. juli 1957 beskriver det nyopprettede APO som en rival til CSO, som i 1955 slet med administrative problemer.[5]

Calgary Philharmonic Orchestra, 1955–[rediger | rediger kilde]

Før året var omme ble det nystartede APO slått sammen med CSO, og navnet skiftet til Calgary Philharmonic Orchestra. De første to årene opptrådte orkesteret i Calgarys Grand Theatre, i 1957 flyttet det til Southern Alberta Jubilee Auditorium, og i 1985 til Jack Singer Concert Hall i EPCOR Centre for the Performing Arts der det fremdeles holder til.

De første to-tre dekadene, frem til tidlig i 1970-årene, var de fleste musikerne i CPO amatører. Ifølge Peter Heyblom, som spilte obo den gangen, har orkesteret siden da gjennomgått en fullstendig forvandling.[6]

I oktober 1975 kom det første nummeret av Prelude, orkesterets programblad.

Orkesteret slet i mange år finansielt, og i 2002 kom den største bøygen. Etter flere år med budsjettproblemer, endte en uenighet mellom musikernes fagforening og administrasjonen med en månedslang lockout og et lønnskutt på gjennomsnittlig 20% for musikerne på slutten av 2001. Et knapt år senere, i oktober 2002 slo orkesteret seg konkurs. Takket være økonomisk støtte fra staten og et tilsvarende beløp fra samfunnet var CPO solvent og ute av konkursen i februar 2003.[7]

I 2003 ble Mike Bregazzi president og administrerende direktør, posisjoner han innehadde til 2005.[8] Han ble etterfulgt av Ann Lewis.[9]

Roberto Minczuk har siden juli 2005 vært orkesterets musikalske leder. Opprinnelig ble han ansatt på en treårskontrakt, med en åpning for et fjerde år, som skulle begynne i sesongen 2006-07.[10] Andre medlemmer av staben er residerende dirigent Adam Johnson og korleder Timothy Shantz. Ivars Taurins leder Bach@Knox Festivalen. Diana Cohen ble i 2012-13 konsertmester da hun etterfulgte den tsjekkisk-fødte fiolinisten Cenek J. Vrba.

Under vinter-OL i Vancouver i 2010 var Donovan Seidle, orkesterets assisterende konsertmester, assisterende ansvarlig for musikken under Dave Pierces ledelse.[11] Seidle skrev noe av instrumentalmusikken som ble brukt under åpningsseremonien, og arrangerte dessuten Olympiahymnen som ble oppført på engelsk og fransk.[12]

Dirigenter[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Orkesteret har gjort flere innspillinger på CBC Records, blant annet:

  • Franz Liszt Piano Concertos (Janina Fialkowska, Piano)
  • Cello Concerti of Elgar & Saint-Saëns (Shauna Rolston, Cello)
  • Mozart – 12 Overtures (Mario Bernardi, Conductor)
  • Mendelssohn – Symphonies 1 & 5 (Mario Bernardi, Conductor)
  • Schumann – Symphonies No. 1, 2, 3 & 4 (Mario Bernardi, Conductor)
  • Mahler - Symphony No. 1 (Hans Graf, Music Director)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Canadian Encyclopaedia: «Calgary Symphony Orchestra». Arkivert 10. februar 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 10. februar 2015.
  2. ^ Playbill Arts: «Calgary Philharmonic Names Roberto Minczuk Music Director», publisert 20. juli 2005. Besøkt 10. februar 2015.
    CPOs hjemmesider: «Roberto Minczuk» Arkivert 10. februar 2015 hos Wayback Machine.. Besøkt 10. februar 2015
  3. ^ The Canadian Encyclopaedia: «Calgary Symphony Orchestra». Arkivert 10. februar 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 10. februar 2015.
  4. ^ Mount Royal University: «History. Milestones, 1949». Arkivert 10. februar 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 10. februar 2015.
  5. ^ Ottawa Citizen «Admit Dutch Musician As Permant Resident», publisert 25. juli 1957. Besøkt 10. februar 2014.
  6. ^ The Calgary Herald: «CPO celebrates 50: Calgary's orchestra hits a high note in its colourful history», publisert 26. november 2005. Besøkt 10. februar 2015,
  7. ^ The Calgary Herald: «CPO celebrates 50: Calgary's orchestra hits a high note in its colourful history», publisert 26. november 2005. Besøkt 10. februar 2015,
  8. ^ Playbill Arts: «President and CEO of Calgary Philharmonic Announces Retirement», publisert 4. august 2005. Besøkt 10. februar 2015.
  9. ^ Playbill Arts: «Calgary Philharmonic Names CEO», publisert 6. januar 2006. Besøkt 10. februar 2015.
  10. ^ Playbill Arts: «Calgary Philharmonic Names Roberto Minczuk Music Director», publisert 20. juli 2005. Besøkt 10. februar 2015.
  11. ^ CPOs hjemmesider: «Donovan Seidle» Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.. Besøkt 10. februar 2015.
  12. ^ Sounds of Vancouver 2010: Opening Ceremony Commemorative Album (CD, 2010)
  13. ^ CPOs hjemmesider: «Mario Bernardi» Arkivert 10. februar 2015 hos Wayback Machine.. Besøkt 10. februar 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Calgary_Philharmonic_Orchestra&oldid=23190942»