Caique

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robåt omtalt som caïque.

Caïque (gresk: kaiki, fra tyrkisk: kayık) er en generell betegnelse på en tradisjonell fiskebåt av tre på det joniske havet og Egeerhavet ved landet Hellas som også var benyttet som et rent transportmiddel helt inn i nyere tid. Betegnelsen har blitt brukt som et generelt begrep på de minste skiper, men også på en stor robåt med skarpe ender for og akter, i Hellas og Tyrkia.

Ordet caïque er fransk, som kom fra italiensk caisso, deretter fra tyrkisk kayık, (lånt inn i det greske språket som kaiki) deretter fra ottomansk-tyrkiske qayiq eller qayik, persisk qayeq, men sist fra det gammeltyrkiske ordet qayghug eller qayghuq.

Den greske kaiki[rediger | rediger kilde]

Gresk båt, formodentlig en kaiki med motor.

De greske caïquene omtalt som kaiki finnes i mange varianter avhengig av stilen de ble bygget i etter de lokale båttradisjoner. Disse farkostene var vanligvis bygget av tre fra lokale furutrær med et kravellbygd skrog malt i hvitt eller lyse farger for å motvirke de kraftige solstrålene. Baugen er kjent som «proura» eller «plowri» med et overheng over vannet. Denne spesielle baugen er det som skilte en kaiki eller caique fra Hellas, fra andre båter i Middelhavsområdet.

Kaikibåten gjerne hadde skarpe ender for og akter som et rent seilfartøy med utfallende skrogssider, spesielt mot forstevnen og akterstevnen. Roret med en markant rorkult gjerne ble festet på akterstevnen. Nyere kaikibåtene fikk motor og hytte for styreposisjonen, men eldre kaikibåtene hadde en kort mast fremst på det åpne dekket meget nær forstevnen. De større varianter hadde baugspyd for riggingen.

Bokstavene på de greske småbåtene som forresten har vært et meget vanlig syn for turister fra resten av Europa som feriere på de greske øyene og strendene, representerte tilhørighet til den øy disse båtene kom fra. Bokstaven N står for Nisi, det greske ordet for øy.

Som de tradisjonelle båtene i Norge finnes det ikke to kaikibåter som er helt likt, mesteparten hadde vært bygget av båtbyggeren uten bruk av plan eller nedtegnelser, utover tradisjonelle kunnskap innenfor båtbygging. Som de tradisjonelle norske båtene er kaikibåtene også spissgattede, og hadde også deres større slektninger helt fram til nyere tid for frakt på Egeerhavet.

Tradisjonelt var kaikibåten brukt for fiskeri og ærender, men også til transport og i nyere tid som turbåt for turister i sommertid på flere øyer som Korfu og Mykonos. Båtbyggingstradisjonen som hadde produserte disse elegante båtene som turistene fra mange land deriblant Norge hadde sett, er truet etter innføringen av masseproduserte båter basert på plast og glassfiber.

Den tyrkiske kayik[rediger | rediger kilde]

En større kayik med spesiell rigging.

Ordet «caïque» var brukt som et allment begrep på mindre farkoster uansett båttype i det ottomanske riket og senere Tyrkia. Begrepet ble også tatt i bruk omkring en egne båttype med åredrift mest for transportformål på Bosporosstredet, som med skarpe og noenlunde like stevner var mulig å ro i begge retninger.

Noen av de meste elegante rofartøyene som eksisterte, var de ottomanske sultanenes privatbåtene med voldsomme og forgylte ornamenter samt et lite overbygg utformet som en paviljong oppå akterenden som hevet seg litt oppover. Moderne rekonstruksjoner av disse oppsiktsvekkende rofartøyene for turistvirksomhet hadde blitt bygget og satt i bruk i Istanbul for arrangerte tur på sjøsiden av storbyen.

Vanlige caïquebåter i Tyrkia blir stort sett nå tatt i bruk for lokal fiskeri.

Se også[rediger | rediger kilde]

Lenker[rediger | rediger kilde]