Cagney & Lacey
| Cagney & Lacey | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Sjanger | Krim / Drama | ||||
| Skaper | Barbara Avedon Barbara Corday |
||||
| Medvirkende | Sharon Gless Tyne Daly |
||||
| Musikk | Bill Conti (1982-88) Michael Stull og Marie Cain (1982) |
||||
| Nasjonalitet |  USA |
||||
| Språk | Engelsk | ||||
| Sesonger | 7 | ||||
| Episoder | 125 | ||||
| Produksjon | |||||
| Produsent | Georgia Jeffries April Smith |
||||
| Sending | |||||
| Kanal | CBS | ||||
| Periode | 25. mars 1982–16. mai 1988 | ||||
| Periode | 1982 - 1988 | ||||
| Eksterne lenker | |||||
| IMDb-profil | |||||
| TV.com-oppsummering | |||||
Cagney & Lacey var en amerikansk drama- og kriminalserie som gikk på CBS fra 1982 til 1988. Hovedrollene som de to kvinnelige New York-etterforskerne Cagney & Lacey ble spilt av Sharon Gless og Tyne Daly. Andre sentrale roller ble spilt av Al Waxman, John Karlen, Carl Lumbly og Martin Kove. Serien ble skapt av Barbara Avedon og Barbara Corday.
Den vant to Emmy-priser for beste dramaserie (1985 og 86). Tyne Daly vant fire Emmy-priser for sin rolle i serien, mens Sharon Gless vant to. Gless vant i tillegg en Golden Globe for sin rolle.
Serien hadde premiere på NRK Detektimen den 7. desember 1984,[1] og gikk til slutten av 1985.
Innhold |
[rediger] Handling
Serien handler om de to kvinnelige politietterforskerne Cagney og Lacey i New York City og de utfordringer de møter både profesjonelt og privat.
[rediger] Om serien
Cagney & Lacey ble allerede i 1981 lagd som TV-film, da med Loretta Swit i rollen som Cagney. I TV-serien ble Cagney spilt av Meg Foster da produsentene av M*A*S*H nektet å løse Swit fra kontrakten. Meg Foster ble etter få episoder erstattet med Sharon Gless da produsentene syntes hun var for aggressiv og for lik Daly av utseende. De fryktet dessuten at hun ville bli oppfattet som lesbisk av tv-seerne.[2]
Serien ble i perioden 1994-96 etterfulgt av fire TV-filmer, alle med Sharon Gless og Tyne Daly.
[rediger] Priser
- 1983 – Tyne Daly – For hovedrolle i dramaserie
- 1984 – Tyne Daly – Hovedrolle i dramaserie
- 1985 – Tyne Daly – Hovedrolle i dramaserie
- 1985 – Karen Arthur – For regi (på episoden "Heat")
- 1985 – Jim Gross – For beste klipping (på episoden "Who Said It's Fair?", part II.)
- 1985 – Flere – For beste lydmix (på episoden "Heat")
- 1985 – Patricia Green – For beste manus (på episoden "Who Said It's Fair?", part II.)
- 1985 – Produsentene – For beste dramaserie
- 1986 – Georg Stanford Brown – For beste regi (på episoden "Parting Shots")
- 1986 – Sharon Gless – For hovedrolle i dramaserie
- 1986 – John Karlen – For beste birolle i dramaserie
- 1986 – Produsentene – For beste dramaserie
- 1987 – Sharon Gless – For hovedrolle i dramaserie
- 1988 – Tyne Daly – For hovedrolle i dramaserie
- 1986 – Sharon Gless – For hovedrolle i dramaserie
Andre priser
- 1986 & 88 – Writers Guild of America
- 1986 & 88 – Young Artist Awards (Bumper Robinson og Alyson Croft) (gjesteroller)
- 1985, 86, 87 og 88 – Viewers for Quality Television Awards – (10 priser, fire av dem for beste dramaserie)
- 1988 – Los Angeles Women in Film Festival – Lilian Gish Award til Sharron Miller for regi på ep. "Turn, Turn, Turn", part 2.
- 1986 – Humanitas Prize – Robert Eisele (manus)
- 1985 – Casting Society of America – En Artios til Diane Dimeo for beste casting
- 1985 – American Cinema Editors – En Eddie til Geoffrey Rowland for klipping.
[rediger] I rollene
|
|
[rediger] TV-filmer
- Cagney & Lacey (1981)
- Cagney & Lacey: The Return (1994)
- Cagney & Lacey: Together Again (1995)
- Cagney & Lacey: The View Through the Glass Ceiling (1995)
- Cagney & Lacey: True Convictions (1996)
[rediger] Referanser
- ^ VG - Supertøffe detektiver (07.12.1984, s.44)
- ^ CAGNEY AND LACEY. Museum TV. Besøkt 7. desember 2008. «Foster, who had played a lesbian in an earlier television role, was cited as "masculine" and "aggressive," and after considerable argument CBS threatened to cancel the series, made Foster's removal and replacement a condition of continuing the show, and the fall 1982 season began with Sharon Gless, presumably more conventionally feminine and heterosexual, portraying Cagney»
