C4-plante

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mais er en typisk C4-plante

C4-plante er en plante som har den organiske syren oksaleddiksyre som det første produktet av mørkereaksjonen i fotosyntesen. Oksaleddiksyre inneholder kun 4 karbonatomer. Det står i motsetning til de vanlige C3-plantene, som danner et stoff med 3 karbonatomer. CO2 blir brukt til å skape syren, som deretter blir lagret i bladets celler. Senere blir den atter nedbrutt, slik at det finnes en CO2-kilde inne i bladet. C4-planter driver C4-fotosyntese. C4-planter er tilpasset et miljø med høy lysintensitet og perioder med vannmangel. Slike planter er ofte å finne i blant annet ørkener og subtropiske områder.

C4-planter finnes i mange grupper av tropiske gressarter (f.eks. i sukkerrør, durra, hirse og mais) og halvgresser, men også i noen tofrøbladede arter. Flere av de kjente præriegressene er C4-planter som trives best i høysommeren med vannunderskudd. Flere familier (f.eks. amarantfamilien, vortemelkfamilien og almefamilien) inneholder både C3- og C4-arter, og det betyr sannsynligvis at C4-fotosyntese har oppstått forholdsvis sent og uavhengig innenfor forskjellige plantegrupper.

Utviklingen og fordelene ved C4-planter[rediger | rediger kilde]

C4-planter har en konkurransemessig fordel i forhold til planter som anvender den mer vanlige C3-metoden under en eller flere av disse betingelsene; tørke, høye temperaturer og begrenset tilgang på nitrogen eller karbondioksid. C4-metoden har vært under utvikling ved minst 18 uavhengige tilfeller i forskjellige plantegrupper, så C4-metoden er med den kunnskapen vi har i dag uttrykk for konvergent utvikling. Planter som anvender C4-stoffskiftet omfatter bl.a. sukkerrør og mais. C4-planter oppstod under æraen kenozoikum og ble først alminnelige under miocen. I dag utgjør C4-planter omkring 5 % av biomassen til plantene på jorda og 1 % av jordens kjente plantearter. C4-plantene er konsentrert i tropene.

Se også[rediger | rediger kilde]