C.L. Johannesen
| C.L. Johannesen | |||
|---|---|---|---|
 C.L. Johannesen i 1921. | |||
| Født | 4. apr. 1862 Toftir | ||
| Død | 29. jan. 1935 (72 år) Horne | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lærer | ||
| Nasjonalitet | Færøyene | ||
| Gravlagt | Horne kirke | ||
Christian Ludvig Frederik Johannesen (født 4. april 1862 på Toftir på Færøyene, død 29. januar 1935 i Horne i Danmark) var en færøysk folkeskolelærer og blant innbyderne til julemøtet i 1888, et møte som regnes som begynnelsen på Færøyenes nasjonale vekkelse. Han ble en av lederskikkelsene i den gryende nasjonale bevegelsen.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av fiskerbonden og leilendingen Johannes Lydersen og hustru Maren Malene Heinesdatter. Han hadde flere søsken. Som guttunge mistet han faren, som forulykket til sjøs.
Han viste seg som evnerik på en tid med få utdannelsesmuligheter for færøyinger fra så enkle kår som ham, men loven om allmueskolen på Færøyene av 1871 hadde utløst et behov for flere lærere. Han gikk lærerseminaret i Tórshavn, og ble lærer ved kommuneskolen (allmueskolen) i samme by, hvor det var både allmueskole og realskole.[2] I 1891 utgav han sammen med Jógvan Poulsen den første ABC-boken på færøysk, men V.U. Hammershaimbs rettskrivning gjorde den raskt avleggs.[3]
C.L. Johannesen flyttet senere til Danmark, og var lærer, senere førstelærer (skolebestyrer), ved Oreby skole utenfor Sakskøbing i 38 år. Han underviste også ved den tekniske skolen i Sakskøbing i 25 år. Han «underviste meget personlig og påvirket sine elever», skrev prosten i Sakskøbing i et minneord.[2]
Johannesen ble en av lederskikkelsene i den gryende nasjonale bevegelsen på Færøyene. Han skrev den lange historiske avhandlingen fra julemøtet i 1888, som han var blant innbyderne til.[1] I 1988 ble han avbildet på et færøysk frimerke, i anledning 100-årsmarkeringen for julemøtet. Johannesen var imidlertid «ingen partimann … men en varm fedrelandsvenn i gammeldags forstand, en god dansk mann med det særpreg at han var færøying og naturligvis elsket Færøyene, land, folk og språk».[2]
Johannesen hadde sterke religiøse interesser. Han var også avholdsmann. Etter at han flyttet til Sakskøbing, bidrog han sterkt til speiderbevegelsen, var søndagsskolelærer, og satt i menighetsrådet.[2]
Han var gift to ganger, første gang med Cornelia (Nella) Jøns Johannsen fra Sønderjylland, datter av folketingsmann Thomas Johannsen og brordatter av den sønderjyske politiske lederen Gustav Johannsen.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 115.
- ^ a b c d e «Lærer C.L. Johannesen». Dimmalætting (dansk): 2. 9. mars 1935.
- ^ Piotrowski, Bernard (1997). «Probleme der Entwicklung der Sprache eines kleinen Volkes am Beispiel des Färöischen». Studia germanica posnaniensia (tysk). 23: 137.