Cæcilius Statius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cæcilius Statius, eller Statius Cæcilius (ca. 219 f.Kr. – død 168 eller 166 f.Kr.) var romersk forfatter av komedier. Han var en samtidig og nær venn av Ennius. Han ble rangert meget høyt av sine samtidige, men den informasjon som er bevart om hans stykker er for mager til at de kan bli vurdert tilfredsstillende utover at han imiterte tett den greske forfatteren Menander.

Cæcilius var av fødsel en insubrer, en gallisk stamme i nordlige Italia[1] og ble sannsynligvis tatt med til Roma som fange en gang mellom år 200 f.Kr. og år 194 f.Kr. Som slave tok han i henhold til romersk skikk navnet Cæcilius etter sin eier. Som frigitt slo han seg sammen med tragedieforfatteren Ennius og levde deretter av å skrive, omskrive og tilpasse greske skuespill, spesielt Menander, for det romerske teater. Om det er riktig hva Suetonius skriver i et utsagn i et verk om Terents skal Cæcilius’ vurdering og dømmekraft ha stått høyt i kurs, så høyt at han ble beordret å høre Terents’ Andria (utgitt 166 f.Kr.), lese og gi sin uttale om det.

Cæcilius kom ikke lett til suksessen. Etter flere feilslag skal hans omdømme ha vokst meget. Den dramatiske kritikeren Volcacius Sedigitus plasserte ham øverst blant de komiske poeter. Varro krediterer ham for å konstruere sin handling med patos og dyktighet. Horatius setter hans verdighet innenfor kunsten lik den til Terents (i Epistler, ii. I. 59). Quintilianus taler dog noe uensartet om ham (Inst. Orat., x. I. 99), og Cicero innrømmer med en viss nøling at Cæcilius kan ha vært den fremste blant de komiske poeter (De Optimo Genere Oratorum, I), og betrakter ham som bedre enn Terents i stil og evne til å skrive latin (Ad Alt. vii. 3).

Det faktum at hans skuespill ble referert til hans navn alene uten noen indikasjon på andre forfattere (Cicero, De Finibus, ii. 7) er et tilfredsstillende bevis på verkenes utstrakte popularitet i samtiden. Cæcilius er plassert mellom Plautus og Terents i sin behandling av de greske originaler; han blandet ikke sammen greske og romerske ting som Terents, men fjernet alt som ikke kunne romersk.

Verkene er gått tapt, men fragmenter av hans skuespill er bevart av Aulus Gellius som siterer flere avsnitt fra stykket Ploczum (Halskjede) sammen med det opprinnelige greske til Menander. Oversettelsen som er uklar og på ingen måten i nærheten mislykkes i å fange originalens ånd. I sitt Laelius de Amicitia (Om vennskap) referer Cicero til Cæcilius’ komedie Epicleros (Den kvinnelige arvingen) og siterer to linjer og er den en av noen få fragmenter vi kjenner fra denne komedien.

Følgende sitater er bevart:

  • «Hele verden er manns fødested.»
  • «Visdom ligger ofte på lur under en frynset kappe.»
  • «Han planter trær til fordel for en annen generasjon.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ribbeck, Otto: Scaenicae Romanorum Poesis Fragmenta (1898)
  • Teuffel, Wilhelm Siegmund: Caecilius Statius, &c. (1858)
  • Mommsen, Theodor: History of Rome (engelsk oversettelse), bk. iii. ch. 14
  • Skutsch, F.: in Pauly-Wissowa, Realencyclopädie (1897).
  • Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cæcilius’ nasjonalitet blir diskutert i D. O. Robson: «The Nationality of the Poet Caecilius Statius» i The American Journal of Philology, Vol. 59, No. 3 (1938), sidene 301-308..