Byflata
Byflata (talemål: Byflato; i skrift også: Mosjøens byflate) er et byområde i Mosjøen og byens historiske og geografiske hjerte. Med sin fortid som egen kommune har Byflata et forholdsvis variert spekter blant annet innen næringsliv, historie og arkitektur. Ytterst på Byflata ligger sentrum, som har et bredt utvalg av forretninger, kafeer/restauranter og kulturelle tilbud. Også en rekke private og offentlige kontorer finnes der.
Informasjon[rediger | rediger kilde]
[rediger | rediger kilde]
Gatene på Byflata har fått sitt navn hovedsakelig etter byens store menn, blant andre sokneprest Christian Qvale (Chr. Qvales gate), lensmann Christian Møinichen Havig (C.M. Havigs gate) og handelsmann Andreas Bech Jürgensen (Jürgensens gate). Andre gatenavn viser til historiske personer, som Hårek på Tjøtta (Håreks gate) og Tore Hund (Tore Hunds gate). Videre finnes gater med selvforklarende navn som Elvegata, Jernbanegata, Kirkegata, Rådhusgata og Skolegata.
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Næringsliv i Mosjøen
Byflata, og særlig sentrum, har både det største antallet og den høyeste tettheten av næringsbedrifter i Mosjøen. Bortsett fra Halsøya er Byflata det eneste området i byen som har butikksentre, hvorav Sjøsiden er det største. På Byflata ligger ellers en rekke private og offentlige kontorer.
Skole[rediger | rediger kilde]
På Byflata ligger Mosjøen skole (barnetrinn) og Mosjøen videregående skole, avdeling Sentrum.
Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]
På Byflata ligger Mosjøen rutebilstasjon, hvorfra det går bybuss til Halsøya i nord, Åsbyen i nordøst, Skjervengan i øst og Olderskog i sør. Derfra går også buss til nabobyene Brønnøysund, Sandnessjøen og Mo i Rana, samt omliggende distriktskommuner. Mosjøen jernbanestasjon ligger på sin side på Vollan, omkring ti minutters gange fra sentrum.
Arkitektur[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Arkitektur i Mosjøen
Som tidligere by som har vokst uavbrutt siden 1800-tallet og som dessuten unngikk å bli bombet i 1940 har Byflata et bredt arkitektonisk spekter i sin bebyggelse. Ytterst på flatens vestside finnes landskjente Sjøgata, som har Nord-Norges lengste sammenhengende bebyggelse av trehus og brygger fra 1800-tallet. Sentrum har en rekke bygg fra tiårene etter krigen, men også eldre hus. Videre østover er det hovedsakelig boligområder, hvor bebyggelsen varierer når det gjelder alder, størrelse og arkitektonisk stilart. Nordøst på flaten finnes Mosjøens villastrøk med byhus fra sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Flere av disse er rikt utsmykket med detaljer. Sørøst på flaten består bebyggelsen av blokker og rekkehus som opprinnelig ble bygget for å huse arbeidstakere. Byflata har dermed synlige spor etter fordums samfunnsforskjeller i byen.
Byflata er kjent for sine velordnede gater, som fremstår som et nett av rettvinklede ruter. Grunnlaget for gatenettet ble lagt etter at Mosjøen i 1876 ble bykommune.
Byparken ble anlagt i årene 1900–1905. Forandringer fulgte i 1925 og 1948. I årene etter 2000 er parken blitt restaurert slik at den viser elementer fra stilarten til hver av disse fire tidsepokene, og i 2010 ble den kåret til Årets grønne park.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Byflata svarer grovt sett til tidligere Mosjøen bykommune slik dennes grenser var mellom 1876 og 1939. Dette utgjør omkring 0,83 km².[1] Byflata ligger på et flatt landområde mellom elvene Vefsna og Skjerva. Disse er også Byflatas grenser i vest, nord og øst. Grensen i sør, som tilsvarer den gamle bygrensen i sør, går omtrent likt med Mathias Bruuns gate.
Historie[rediger | rediger kilde]
Byflatas historie er nærmest identisk med Mosjøens.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Helland, Amund: Mosjøen ladested i Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt : Tredje del : Byerne og Søndre og Nordre Helgeland fogderi. (Del av verket Norges land og folk : Topografisk-statistisk beskrevet.) Side 245. 1908, Kristiania. H. Aschehoug & Co.