Byen brenner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For Hongkong-filmen fra 1987, se City on Fire (1987)
Byen brenner
Orig. City on Fire
Nasjonalitet Canada Canada
USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Katastrofefilm / Drama
Regissør Alvin Rakoff
Produsent Claude Héroux
Manus Jack Hill
Dave Lewis
Céline La Frenière
Medvirkende Barry Newman
Susan Clark
Ava Gardner
Leslie Nielsen
Musikk Matthew McCauley
William McCauley
Sjeffotograf René Verzier
Filmselskap Astral Bellevue Pathé
Astral Films
Utgivelsesår Canada 23. august 1979
USA 31. august 1979
Norge 26. februar 1980
Lengde 106 min
Aldersgrense 16 år (1979)
Budsjett $5,3 millioner
IMDb-profil
Medietilsynet

Byen brenner (originaltittel: City on Fire) er en kanadisk-amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1979. De ledende rollene spilles av Barry Newman, Susan Clark, Shelley Winters, Ava Gardner, Leslie Nielsen, James Franciscus, Henry Fonda og Jonathan Welsh. Regi er ved Alvin Rakoff.

Byen brenner er en av en rekke katastrofefilmer som kom på 1970-tallet og har flere likhetstrekk med Inferno i flammer. Filmen ble en gedigen fiasko på amerikanske kinoer og spilte bare inn $784 000. Den publikumsmessige fiaskoen hadde delvis sin bakgrunn i at katastrofefilmsjangeren var på vikende front.[1] Samtidige katastrofefilmer som Avalanche (1978) og Meteor (1979) fikk lignende skjebner. Byen brenner var en obskuritet i USA inntil 1989, da Mystery Science Theater 3000 viste den som et eksempel på dårlige B-filmer.[2]

Innhold

Handling [rediger]

En mentalt forstyrret ansatt ved et oljeraffineri i en amerikansk storby blir permittert grunnet sin oppførsel ved bedriften. Før han forlater arbeidsplassen utfører han sabotasje slik at mengder bensin slippes ut og sprer seg i rundt om i byens kloakksystemer. Etterhvert blir vesken satt i brann og hele byen trues. En kaotisk situasjon oppstår hvor byens sykehus blir særlig utsatt.

Om filmen [rediger]

Filmen ble innspilt i Montreal.

Byen brenner er Canadas eneste katastrofefilm.

I Norge [rediger]

Filmen fikk terningkast to hos Dagbladet,[3] mens VG gav den tre.[4]

I rollene [rediger]

Referanser [rediger]

Eksterne lenker [rediger]