Buskspurver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Buskspurver
Gulspurv, Emberiza citrinella
Gulspurv, Emberiza citrinella
Vitenskapelig(e)
navn
:
Emberizidae
Vigors, 1831
Norsk(e) navn: buskspurver,
buskspurvfamilien
Hører til: sangfugler,
spurvefugler,
moderne fugler
Antall arter: ca 300
Habitat: skog, buskmark og grasland
Utbredelse: alle verdensdeler med unntak av Oseania og Antarktis
Delgrupper:
  • over 70 delgrupper

Buskspurver (Emberizidae) er ei stor gruppe spurvefugler.

De er alle frøetende arter med kjegleforma nebb og ni håndsvingfjær.

Buskspurvene stammer trolig fra Sør-Amerika, og spredte seg først til Nord-Amerika før de krysset over til østlige Asia og fortsatte å flytte seg vestover. Dette forklarer at det er et forholdsvis lite mangfold av buskspurver i Europa og Afrika sammenlignet med Amerika. I tropisk Asia er det bare to hekkende arter, skiferspurv og kinaspurv, og gruppen mangler helt i den australske region.

Leveviset til buskspurvene ligner på finkenes, men de er ikke så knyttet til skog. Kornspurven lever for eksempel i åpent jordbrukslandskap. Reiret plasseres på marka eller i lave busker. Tidligere ble buskspurvene ofte regnet som en av underfamiliene i en utvidet finkefamilie (Fringillidae), som omfattet mange ulike spurvefugler med bare ni synlige håndsvingfjær. Noen systematikere holder finkene utenfor, men regner blant annet trupialer, kardinaler og parulaer til en utvidet buskspurvfamilie.

Taksonomisk er denne gruppa uavklart. Mange delgrupper i Sør- og Mellom-Amerika er nærmere beslektet med forskjellige tanagarerklader,[1][2][3] og minst en tanagardelgruppe (Chlorospingus) kan være en delgruppe buskspurver.[4]

I Norge hekker følgende arter: lappspurv, snøspurv, gulspurv, hortulan, vierspurv, dvergspurv og sivspurv. Tidligere hekket også kornspurv i Norge, men den regnes nå som lokalt utdødd. Sangspurv, hvitkronespurv, hvitstrupespurv, vinterjunko, gråhodespurv, hvithodespurv, rødbrystspurv, rustspurv, kastanjespurv, sibirspurv og svarthodespurv er sjeldne gjester i Norge.[5]

En fylogenetisk studie basert på genetiske data viser at lappspurv og snøspurv sammen med tre eller fire rent amerikanske arter danner en egen klade, som antakelig har oppstått på relativt høye breddegrader i Den nye verden. Det er derfor foreslått å regne dem til en egen stamme, Calcarini, eller familie, Calcariidae.[6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ K.J. Burns, S.J. Hackett og N.K. Klein (2002). «Phylogenetic relationships and morphological diversity in Darwin's finches and their relatives». Evolution, 56 (6), s. 1240–1252. ISSN 1558-5646. PMID 12144023. 
  2. ^ S.C. Lougheed m.fl. (2000). «A molecular phylogeny of warbling-finches (Poospiza): paraphyly in a Neotropical emberizid genus». Mol. Phylogenet. Evol., 17 (3), s. 367–378. doi:10.1006/mpev.2000.0843. ISSN 1055-7903. PMID 11133191. 
  3. ^ K.J. Burns, S.J. Hackett og N.K. Klein (2003). «Phylogenetic relationships of Neotropical honeycreepers and the evolution of feeding morphology». J. Avian Biology, 34 (4), s. 360–370. ISSN 1600-048X. 
  4. ^ T. Yuri og D.P. Mindell (2002). «Molecular phylogenetic analysis of Fringillidae, "New World nine-primaried oscines" (Aves: Passeriformes)». Mol. Phylogenet. Evol., 23 (2), s. 229–243. ISSN 1055-7903. PMID 12069553. 
  5. ^ «Norgeslisten». Norsk Ornitologisk Forening. Besøkt 19. juni 2013. 
  6. ^ J. Klicka, R.M. Zinka og K. Winker (2003). «Longspurs and snow buntings: phylogeny and biogeography of a high-latitude clade (Calcarius)». Mol. Phylogenet. Evol., 26 (2), s. 165–175. doi:10.1016/S1055-7903(02)00360-3. ISSN 1055-7903. 
  7. ^ P. Alström m.fl. (2008). «Phylogeny and classification of the Old World Emberizini (Aves, Passeriformes)». Mol. Phylogenet. Evol., 47 (3), s. 960–973. doi:10.1016/j.ympev.2007.12.007. ISSN 1055-7903. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Emberizidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Emberizidae – detaljert artsinformasjon