Buratino
Buratino (på russisk Буратино) er hovedpersonen i den russiske barneboka «Gullnøkkelen eller Buratinos eventyr» fra 1936 skrevet av den russiske forfatteren Aleksej Tolstoj (1883–1945). Fortellingen er fritt basert på Carlo Collodis «Pinocchio» fra 1883. Da boka kom ut i 1936, ble Burantino raskt svært populær blant barn i Sovjetunionen. Det er den fortsatt, selv om dagens barn er like kjent med den vestlige varianten.
Innhold |
Bakgrunn og utbredelse [rediger]
Handling [rediger]
Forfatteren har fortalt at handlingen i boka oppstod da han gjenfortalte og bearbeidet Pinocchio for sine barn fritt etter hukommelsen, ei bok han ikke hadde lest siden han var barn. Buratino er som Pinocchio en levende dokke, men med konstant lang nese, skråret ut av Papa Karlo (папа Карло). Sammen med venner på et dokketeater forsøker Buratino å finne en gullnøkkel til en hemmelig dør i Papa Karlos hus, en nøkkel som også den onde dokketeaterdirektøren Karabas Barabas (Карабас-Барабас) er på jakt etter.
[rediger]
Den russiske skikkelsen har lånt navn fra Burattino (også skrevet Burrattino og Burratino), en mindre viktig tjenerfigur i den italienske teatertradisjonen commedia dell'arte, der burattino betyr «dokke (av tre)» eller «sprellemann».
Buratino ga navn til flere produkter i Sovjetunionen, blant annet en brus med karamellsmak. Også rakettoppskytningssystemet TOS-1 ble populært kalt buratino på grunn av det store nesepartiet.
Filmatiseringer [rediger]
- 1939: Gullnøkkelen, en film fra 1939 med levende skuespillere og stop-motion-animasjon[1]
- 1960: Buratinos eventyr, tegnefilm[2] (i amerikansk TV-versjon 1998[3])
- 1975: Burations eventyr, TV-film[4]
Se også [rediger]
- Pinocchio, italiensk barnebokfigur fra 1883
- Burattino, figur i commedia dell'arte
- Zäpfel Kern, tysk variant av Pinocchio
Eksterne lenker [rediger]
 |
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Buratino |
