Bung Tomo
| Bung Tomo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. okt. 1920 Surabaya | ||
| Død | 7. okt. 1981 (61 år) Arafatberget | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Nasjonalitet | Indonesia | ||
| Gravlagt | Ngagel Rejo Cemetery | ||
| Utmerkelser | National Hero of Indonesia | ||
Bung Tomo (Kamerat Tomo), egentlig Sutomo (født 3. oktober 1920 i Surabaya, Jawa Timur, død 7. oktober 1981 på Arafatberget, Saudi-Arabia) var en indonesisk offiser som er best kjent for sin rolle som militær leder i den indonesiske nasjonalrevolusjonen mot kolonimakten Nederland. Han spilte en sentral rolle som indonesisk kommandant i slaget om Surabaya i oktober og november 1945 da indisk-britiske styrker angrep byen.
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
Sutomo ble født i Kampung Blauran i sentrum av Surabaya. Faren Kartawan Tjiptowidjojo var en kontorarbeider mens mora var av blandet javanesisk, sundanesisk og maduresisk avstamming. Da han var tolv ble han nødt til å gi opp utdannelsen på grunn av familiens økonomiske vansker under den store depresjonen på 1930-tallet. Ved siden av å jobbe som tjener ble han medlem av den indonesiske speiderbevegelsen Gerakan Pramuka med den høyeste graden (Pramuka Garuda), som bare hadde blitt holdt av tre andre indonesiere før den japanske okkupasjonen 1942-5 under stillehavskrigen.
Nasjonalrevolusjonen[rediger | rediger kilde]
Under den japanske okkupasjonen av Nederlandsk Østindia ble Sutomo i 1944 valgt som medlem til Gerakan Rakyat Baru (den nye folkebevegelsen). Under begynnelsen av den indonesiske nasjonalrevolusjonen spilte han en viktig rolle da Surabaya ble angrepet av britisk-indiske styrker. Selv om byen ble inntatt av nederlendernes allierte, førte slaget til økt støtte til revolusjonssaken innenfor Indonesia og internasjonalt. Sutomo stimulerte tusenvis av indonesiere til handling med sin distinktive og følelsesladde stil i radiosendingene sine, som bare skal ha blitt overgått av Sukarnos.
Etter uavhengigheten[rediger | rediger kilde]
Hans forhold til president Sukarno forverret seg etter at Tomo fornærmet presidenten ved å stille ham personlige spørsmål. Etter 1950-åra kom Sutomi igjen fram som en nasjonalist etter det voldelige overgangen til Ny orden på midten av 1960-tallet. Først støttet han Suharto for å erstatte den venstrevendte Sukarno-regjeringen, men senere motsatte han seg aspekter ved Den nye orden. 11. april 1968 (?) ble han arrestert av regjeringa for sin frimodige kritikk mot korrupsjon og maktmisbruk, og da han fem år senere ble sluppet fri fortsatte han sin høylytte kritikk. Han sa han ikke ønsket å gravlegges i Heltegravplassen siden den var full av "godværshelter" som ikke hadde våget å forsvare nasjonen i krisetid, mens de i fredstid hadde oppdrett i offentligheten for å skryte av sine bedrifter.
Personlig liv[rediger | rediger kilde]
9. juni 1947 giftet Sumoto seg med Sulistina i Malang i Øst-Java. Han ble kjent som en engasjert religiøs (muslimsk) fembarnsfar som hele livet satte kunnskap høyt. Før han døde klarte Sutomo å gjøre ferdig en skisse for sin egen utilfredshet med religionens rolle i utviklingen på landsbynivå. 7. oktober 1981 døde han på hajj i Mekka i Saudi-Arabia. Siden han var en kjent 1945-revolusjonshelt klarte familien å få gjennom sin anmodning om å få ham gravlagt i Indonesia, men selv om hans rykte og militære rang ga ham rett til å gravlegges i Heltegravplassen, ble han til slutt gravlagt i den offentlige Ngagel-gravplassen i Øst-Java.