Demning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Buedam)
Gå til: navigasjon, søk
Storvassdammen ved Blåsjø er Norges største steinfyllingsdam
Kjærhølstemmen i Molandsvassdraget Arendal kommune. En murdam bygd av stein, trolig omkring år 1600. Nedenfor lå opptil syv vassdrevne oppgangssager, stampemølle, bekkekverner. I dag er den et viktig kulturminne som stadig er i bruk til mølle og ålekar.

En demning eller dam er en barriere for å hindre, omdirigere eller senke strømmen til rennende vann, dette danner ofte et vannmagasin eller kunstig innsjø med vann som tappes av og brukes til irrigasjon eller kraftproduksjon. Betegnelsen stem brukes over store deler av landet om eldre og mindre demninger tilknyttet bekkekverner og sagbruk. Små dammer med overløp kalles også terskler eller grunndamer, og brukes særlig for å skape vannspeil i elver med liten vannføring. De fleste dammer har damluker hvor vannet kontrollert kan tappes ut (f.eks inn til et vannkraftverk). Nederste del av dammen kalles damfot, mens toppen kalles damkrone.[1]

Det er mer enn 45 000[2] – 50 000 demninger av mer enn 15 meters høyde i verden, og de regulerer omlag 60% av verdens større vassdrag.[3] Av disse befant 22 000 eller 46 % seg i Kina i 2003, fulgt av USA (14 %), India med over 4 300 demninger (9 %), Japan (6 %), Spania (3 %), Canada (2 %), Sør-Korea, Tyrkia (1 %), Brasil, Frankrike, Sør-Afrika, Mexico, Italia, Storbritannia og Australia. Fra selvstendigheten i 1947 til år 2000 økte antallet større demninger i India fra 300 til 4 300.[4] Av samtlige elver i verden antas halvparten å være oppdemmet.[5]

Av verdens demninger regnes 300 som gigantiske.[6] Verdens demninger kan magasinére 15% av den globale avrenningen av ferskvann, mens enkelte elver får mer enn 100 % av sin gjennomstrømming regulert av demninger, slik at avrenningen til havet er lavere enn gjennomstrømmingen lengre oppe. Elvene som har mer enn 100 % av vannstømmen regulert er: Manicouagan (Canada), Colorado (USA), Rio Negro (Argentina), Volta (Ghana), Eufrat-Tigris, og Mae Khlong (Thailand).

Demninger har ofte miljøkonsekvenser, med oversvømming av biotoper ovenfor dammen, og uttørking av våtmarker samt tap av fruktbarhet i jordbruk nedenfor.[7] Dessuten øker forekomsten av malaria nær større demninger.[8]

Type dammer[rediger | rediger kilde]

Dammer blir klassifisert etter bygningstype, beregnet bruk og høyde. Basert på type og bygningsmateriale er dammer klassifisert som tømmer-, mur-, betong- og fyllingsdammer, med flere underkategorier. Av fyllingsdammer finnes både jord- og steinfyllingsdammer. Av betongdammer finnes hovedsakelig buedammer, platedammer, lamelldammer og gravitasjonsdammer.

Bruk av dammer[rediger | rediger kilde]

Beregnet bruk inkluderer vann til irrigasjon, drikkevann, vannkraft, forenkle navigasjon, parker, lage habitat for fisk og dyr, flomkontroll eller kontrollere spillvann fra industrien (f.eks gruver). Få dammer brukes til alle formålene, men det finnes noen flerbruksdammer som brukes til mer enn en.

I Norge ble dammer tidligere bygd for å skaffe vann til bl.a. bekkekverner, sagbruk, mølledrift, jernverk, gruvedrift, tømmerfløting og isproduksjon. Disse dammene ble som regel bygd av tre (tømmerkistedammer) eller hogde steinblokker (murdammer). Mange av murdammene står fortsatt, bl.a. Farrisdammen ved Larvik som ble bygd i perioden fra 1758 til 1765.

Høydemessig deles de inn i tre grupper, lavtrykkstasjoner som har ett fall på opptil 70 meter, mellomtrykk som har fallhøyde fra 60 til 250 meter, høytrykkstasjoner er vannkraftverk med en fallhøyde på over 250 meter.

Ofte lages det tunneler fra andre innsjøer som går til inntaksmagasinet for å øke kraftproduksjonen ved kraftverket uten å måtte bygge et nytt kraftverk. Enkelte ganger blir også diker bygget rundt deler av for å hindre flom i områdene rundt magasinet. Diker brukes også for å gjøre områder under vann til landområder, dette har blitt brukt flere ganger i Nederland gjennom historien. En overløpsdemning er designet for å flomme over og blir brukt i flomkontroll. Dammer som ikke tåler overtopping, og hvor et dambrudd vil få negative konsekvenser for mennesker, miljø eller eiendom, må være utstyrt med flomløp.

Omløpsdammer

Omløpsdammer er demninger hvor bare deler av vannet blir ført vekk fra det opprinnelige elveleiet.

Fangdam

En fangdam (også kalt sperredam) er en midlertidig demning som blir brukt for å lede vannet bort fra anleggsområdet under byggingen av demninger. Disse demningene blir som regel revet når prosjektet er ferdigbygget.

Type dammer basert på materiale[rediger | rediger kilde]

Tømmerdammer

Tømmerdammer ble flittig brukt i tidlige faser av den industrielle revolusjonen grunnet byggetiden og den lette konstruksjonen. De brukes sjeldent i moderne tid grunnet den begrensede levetiden og byggehøyden av slike konstruksjoner. Tømmerdammer må holdes konstant våte for å holde på egenskapene og hindre råte. Tømmerdammer er delt inn i to typer: Tømmerkistedammer er bygd opp av tømmerstokker på samme måte som laftede hytter. Den andre typen er bygget av planker, noe som gir mange forskjellige konstruksjonsmuligheter. Tømmerdammer i form av pinner og små stokker i tillegg til gjørme og steiner blir brukt av bevere.

Ruiner etter en stemme
Fyllingsdammer

Fyllingsdammer er laget av komprimert jord, og har to hovedtyper: stein- og jordfylte. Fyllingsdammer baserer seg på tyngdekraften på samme måte som gravitasjonsdammer (massivdammer) baserer seg på betongens vekt for å holde den stabil.

Steinfylte dammer er bygget opp av steinmasser i ulike soner. Typen masse bestemmes av bruken, kjernen er ofte laget av asfalt, betong eller morenestein. Deretter er det en filtersone av grus, før det blir større og større steiner etter som du kommer lenger ut i demningen (ut fra kjernen).

Betongdammer

Betongdammer kan i hovedsak deles i gravitasjonsdammer, platedammer og hvelv/buedammer.

  • Gravitasjonsdammer er laget så store at egenvekten til demningen holder den på plass. En gravitasjonsdam gir ofte mer trygghetsfølelse (grunnet størrelsen) og har (spesielt i flomområder) ofte blitt valgt foran en buedam, selv om en buedam ville være tryggere og billigere. Gravitasjonsdammer er klassifisert som «hule» og «solide», de solide er mest vanlig, men den hule typen er som regel billigere å bygge.
  • Buedammer (eller hvelvdammer) har stabilitet som er oppnådd med en kombinasjon av tyngdekraft og fjellet rundt. Hvis oversiden av demningen er loddrett ville all vekten blitt båret av fundamentet, ved en buet form på demningen vil kreftene bli fordelt på fundamentet i bunn og fjellsidene. Denne type dammer brukes stort sett bare i trange, dype elvedaler hvor de kan bygge den i mellom to fjellsider. Altadammen er buedam.
  • Platedammer er laget av betong og har en plate på vannsiden og støttepilarer som holder vannet på plass på den andre siden. Eksempel på en platedam er Stengen dam.
Murdammer

Murdam er en felles betegnelse for dammer bygget av stein og steinblokker, som er avhengig av egen vekt for å være stabil (gravitasjonsdammer). Den konstruksjonsmessige utformingen er imidlertid svært varierende. Murdammer omfatter alt fra dammer som beregningsmessig er å betrakte som en gravitasjonsdam i betong (murdam lagt i mørtel) til dammer som konstruksjonsmessig har flere likhetstrekk med fyllingsdammer (murdammer med sentral røysfylling).

Murdammer er ofte eldre konstruksjoner og hovedvekten av anleggene ble bygd før 1960.

Demninger i Norge[rediger | rediger kilde]

De høyeste demningene i Norge etter vertikal høyde og magasinvolum.[9]

Navn Høyde (m) Volum mill m3 Type sted
Virdnejávri 145  ? Betong Altaelva
Oddatjørn 142  ? Steinfylling Oddeåna

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NVE (1978): Kraftuttrykk og kjernebegreper. Utgitt av NVE.
  2. ^ Tehri Hydro-Electric Project – Thomas Langkamp, Universität Hamburg, 3.mars 2008.
  3. ^ Black, Maggie og Jannet King: The Atlas of Water, Earthscan 2009, side 36.
  4. ^ Tehri Hydro-Electric Project – Thomas Langkamp, Universität Hamburg, 3.mars 2008.
  5. ^ Tehri Hydro-Electric Project – Thomas Langkamp, Universität Hamburg, 3.mars 2008.
  6. ^ Black, Maggie og Jannet King: The Atlas of Water, Earthscan 2009, side 36.
  7. ^ Black, Maggie og Jannet King: The Atlas of Water, Earthscan 2009, side 36.
  8. ^ Black, Maggie og Jannet King: The Atlas of Water, Earthscan 2009, side 58.
  9. ^ http://snl.no/dam/demning

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]