Bryne (Vanse)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også: Bryne (andre betydninger)
Bryne
Gårdsnummer 21
LandNorges flagg Norge
FylkeAgder
KommuneFarsund
StatusMatrikkelgård
Areal0,6 km²
Posisjonskart
Bryne ligger i Agder
Bryne (Vanse)
Bryne
Bryne (Agder)
Kart
Bryne
58°05′53″N 6°41′53″Ø

Bryne er et geografisk område på Lista-halvøya i Farsund kommune i Agder. Bryne utgjør deler av tettstedet Vanse. Postnummeret på Bryne er 4560 Vanse.

Mellom Abraham Berges vei og Brynebekken, ligger Selvaagparken som ble åpnet i 2009. I enden av Abraham Berges vei ligger Brooklyn Square med en amerikansk bar som heter 8th Avenue, og en butikk som heter Trunken. Aldershjemmet i Vanse ligger på Bryne langs Søndre vei, fylkesvei 651. Fra Nordre vei, fylkesvei 43, er det vei til byggefeltene i Bryneheia.[1]

Matrikkel[rediger | rediger kilde]

Bryne er en matrikkelgård med gårdsnummer 21. En matrikkelgård er en geografisk enhet som i matrikkelen har felles gårdsnummer, forkortet gnr. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse.[2] Per 2015 var det registrert 302 bruksnummer (bnr) på Bryne.[3] De tettbygde områdene, på Bryne og på de åtte nærliggende matrikkelgårdene, utgjør tettstedet Vanse. Navnet på de andre matrikkelgårdene er:

  • Rødland[4], gårdsnummer 19. Grenser ikke til Bryne.
  • Høyland,[5] gårdsnummer 20. Ligger øst for Bryne.
  • Hananger,[6] gårdsnummer 16. Ligger sør for Bryne. Skiftet går i Kråkedalen[7] rett ved Kjelmemyra.[8]
  • Austre Vatne,[9] gårdsnummer 22. Ligger sør for Bryne. Skiftet går fra Brynåsen[10] vestover til Kjelmemyra.
  • Nedre Skeime,[11] gårdsnummer 25. Ligger vest for Bryne. Skiftet går langs Brynebekken.
  • Øvre Skeime,[12] gårdsnummer 26. Grenser ikke til Bryne.
  • Vanse prestegard[13], gårdsnummer 103. Ligger nord for Bryne. Skiftet går langs Brynebekken.
  • Knivsland,[14] gårdsnummer 104. Grenser ikke til Bryne.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Flyfoto av tettstedet Vanse med de tilhørende områdene Vanse Prestegard, Bryne, Høyland, Skeime, Austre Vatne og Knivsland.
Vanse sentrum: Vanse prestegard, Bryne og Nedre Skeime.
8th Avenue på Bryne i Vanse. Gaten heter Brooklyn Square.
Selvaagparken på Bryne i Vanse.

Bryne kommer av Brunvin. Ordet er sammensatt av gammelnorsk brun, som betyr rand og vin, som betyr gresslette.[15] Navnet inngår i flere lokale veier og stedsnavn slik som Bryneheia, Brynelia, Brynåsen og Brynebrinken. Brynebrinken kommer av brinken som er bestemt form av ordet brink, som betyr bratt bakke eller bakkekam.[16]

Historie[rediger | rediger kilde]

Første kjente oppsitter var Nils Bryne, nevnt i kilder fra 1591 og 1594. De første kjente eierne av gården Bryne nevnes i jordeboka 1618 som fører Tosten Lone i Mandals len med to huder og Bernt Auglands arvinger i Mandals len med to huder.[15]

Brynebekken utgjorde et naturlig skille mellom Bryne og Vanse som var forbundet med hverandre gjennom Bryne broen. I 1760-årene var det bebyggelse på begge sider. På Vansesida ble det Vanseborg og på Brynesida «me' bruna» som folk kalte det.[17] På begge sider ble det drevet gjestgiveri hvor folk kunne overnatte.[17]

Veibygging[rediger | rediger kilde]

I perioden 1775–1777 ble det anlagt kongevei fra Farsund om Huseby - Hananger - Bryne og videre til Jøllestø. Veien ble anlagt som militær transportvei og ble påtvunget bygden. Dette medførte klager fra gårdene som så sine jorder ødelagt.[15]

Det tok år før det ble mer veibygging. Først 31. september 1851 ble det klart at det skulle legges ny vei fra Bryne om Høyland til Kjørrefjord og videre til Farsund.[18]

I 1918 startet arbeidet med nytt veianlegg; det ble bygget to nye broer over Brynebekken og en over Voilebekken. Sistnevnte danner grensen mellom Vanse og Nedre Skeme. Fra Brynosen, rett ved utløpet av Prestvannet, skulle det gå en ny vei med bro over til Vanse-siden. Veien skulle gå forbi den nye legeboligen som på dette tidspunkt var under bygging. Broen ved Prestvannet og legeboligen stod ferdig i 1919. Broen ligger siden på det som er fylkesvei 43. Det ble også bygget bro ved Voile; denne broen går over Voilebekken mellom Nedre Skeime og Vanse. Denne ligger i dag langs fylkesvei 43. Arbeidsomkostningene beløp seg til Kr 55 604.

Brynebekken sett fra Selvaagparken.

Den tredje broen som ble bygget var Bryne broen (Bruna). Denne erstattet i 1918 den gamle broen. Broen ligger langs fylkesvei 651 og ender i krysset til fylkesvei 43 i Vanse sentrum. Arbeidsomkostningene beløp seg til Kr 10 966. Hele det nye veinettet ble avlevert 10. september 1920.[19]

Ny vei til Bryneheia[rediger | rediger kilde]

Fredag 16. juni 2017 ble det åpnet ny vei til Bryneheia. Prosjektet hadde vært planlagt siden 1960-tallet. Åpningen ble foretatt av ordfører Arnt Abrahamsen og Gunnar Ersdal som hadde tegnet veien. Tidligere var eneste vei til Bryneheia opp en bratt bakke fra fylkesvei 43. Dette skapte ofte problemer vinterstid. Den nye veien går fra Abraham Berges vei, gjennom Djupedalen og opp til Bryneheia.[20]

Planer om sykehjem[rediger | rediger kilde]

Formannskapslovene ble vedtatt 14. januar 1837. Loven om herredsstyre ble satt ut i livet i 1838 og Lista herred ble opprettet. Den første tiden ble møtene holdt på Bryne hvor det ble leid møterom for en årlig kostnad på 20 kroner.[21] I 1839 kom det første forslaget om å bygge en fattiggård. Økonomisk dårlige tider satte en stopper for både denne planen og de som kom de påfølgende ti-år. Det ble fortgang i planene i det legdsvesnet ble avskaffet. De som ikke var i stand til å forsørge seg selv, måtte tilbys noe annet enn en omflakkende tilværelse rundt om på gårdene. Tanken med å bygge en gård hvor de gamle kunne arbeide for oppholdet ble fort skrinlagt. Beboerne ville ofte være gamle og syke. Herredet kjøpte grunn på Bryne og en rik mann i herredsstyret skal ha sagt: «Me skal hugsa på at me kan koma der sjølv; lat oss gjera det slik at me då ikkje tarv trega» I 1913 stod sykehjemmet klart med plass til 34 beboere. Navnet ble også diskutert. Både «gamlehjemmet» og navn som inneholdt «fattig», ble av noen ansett som uheldig. Navnet «Heimen» ble omsider bestemt.[21][22]

Stiftelse av sparebank[rediger | rediger kilde]

Vanse sparebank ble stiftet i 1864 etter et møte på Bryne. 54 av bygdas viktigste menn ble enige om å opprette et grunnfond på 100 speciedaler. Med andre gaver senere, ble grunnfondet 386 speciedaler. Banken begynte sin virksomhet i februar 1865.[23] Karl Sanne vervet som kasserer i sparebanken i 1897. Han hadde overtatt gården på Bryne etter sin pleiefar[24]

Utbyggingen etter krigen[rediger | rediger kilde]

Første tomtefradeling i Bryneheia var i 1936. Fradelt fra A/S Lister skoganlæg. Det ble bygget hytte her som lenge lå alene inne i planteskogen. Fra tiden etter krigen skjøt bebyggelsen i Bryneheia, Brynemarka og Brynåsen fart ved at det stadig ble skilt ut nye parseller. I 1965 hadde antall bruksnummer på Bryne kommet opp i 125; i 1976 var det økt til 230. I dag er Bryneheia et stort byggefelt. Nedenfor Brynåsen ligger Vatneveien hvor deler av veien ligger på Bryne. Bebyggelsen tok til her på 1950-tallet. Også i «Enkegaten» startet utbyggingen etter krigen. Forut bestod bebyggelsen av noen få hus. «Enkegaten» var kallenavnet på gaten langs Brynebekken mellom Vanse sentrum og Prestvannet. I dag er dette en del av Abraham Berges vei.[15]

Postadresse[rediger | rediger kilde]

Før tildeling av gatenavn ble det brukt matrikkeladresse; Bryne, 4560 Vanse. Systemet med norske Postnummer ble innført 18. mars 1968. Før dette, skrev en postadressen i rekkefølgen: Sted, sogn, herred, amt. Boken «Norsk stedfortegnelse - postadressebog for Norge» fra 1901 gir følgende adresse: Bryne, Vanse, Vanse, LM. Sistnevne er forkortelsen for Lister og Mandals amt.[25]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Sagn og folketro[rediger | rediger kilde]

Eksempler på folketro og sagn fra Bryne inkluderer:

  • I fjellknausen, hundre meter fra veien opp til Bryneheia, trodde folk det levde store familier av underjordiske.[32]
  • «Ole Høyland». - Det sies at mestertyven Ole Høiland besøkte Bryne i sin tid. Han bodde da i Brunahusan. Huseieren, som folk kalte Salve ved Bruna, leide ut rom. Sverre Syvertsen forteller at «Ole Høiland hadde med seg en pengeskatt som han grytidlig om morgenen gravde ned i Bryneheia ved Kråkedalen. Det var ikke trær her den gang. Sagnet sier at den skal være gjemt bak en stor stein, og det skal være den første steinen sola skinner på om morgenen.»[17]

Kjente personer med tilknytning til Bryne[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ institutt, NRK og Meteorologisk. «Værvarsel for Bryneheia». yr.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 16. desember 2016. 
  2. ^ Lokalhistoriewiki.no. «Matrikkelgård». 
  3. ^ «Se eiendom». www.seeiendom.no. Besøkt 16. desember 2016. 
  4. ^ institutt, NRK og Meteorologisk. «Værvarsel for Rødland». yr.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 16. desember 2016. 
  5. ^ institutt, NRK og Meteorologisk. «Værvarsel for Høyland». yr.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 16. desember 2016. 
  6. ^ institutt, NRK og Meteorologisk. «Værvarsel for Hananger». yr.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 16. desember 2016. 
  7. ^ institutt, NRK og Meteorologisk. «Værvarsel for Kråkedalen». yr.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 16. desember 2016. 
  8. ^ institutt, NRK og Meteorologisk. «Værvarsel for Kjelmemyra». yr.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 16. desember 2016. 
  9. ^ institutt, NRK og Meteorologisk. «Værvarsel for Austre Vatne». yr.no. Besøkt 16. desember 2016. 
  10. ^ institutt, NRK og Meteorologisk. «Værvarsel for Brynåsen». yr.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 16. desember 2016. 
  11. ^ institutt, NRK og Meteorologisk. «Værvarsel for Nedre Skeime». yr.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 16. desember 2016. 
  12. ^ institutt, NRK og Meteorologisk. «Værvarsel for Øvre Skeime». yr.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 16. desember 2016. 
  13. ^ Rudjord, Kåre (1981). «Vanse». Listaboka II - gard og folk. Farsund: Farsund kommune. s. 601. «Vanse Prestegård» 
  14. ^ institutt, NRK og Meteorologisk. «Værvarsel for Knivsland». yr.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 16. desember 2016. 
  15. ^ a b c d Rudjord, Kåre (1981). «Bryne». Listaboka II Gard og folk. Farsund: Farsund kommune. s. 523–536. 
  16. ^ Søk etter Brink i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
  17. ^ a b c Syvertsen, Sverre (2000). «Brunahusan og Tobias Omland». Minner fra en svunnen tid. Farsund. s. 31–34. 
  18. ^ Berge, Abraham (1926). Lista. Farsund: Utgit med bidrag fra Lista herredstyre og Vanse sparebank. s. 368–369. 
  19. ^ Barth, Fred. (1949). Vest-Agder fylkes vegvesens historie: Tidsrommet 1/7 1914 til 30/6-1940. Kristiansand: Vest-Agder fylkesting. s. 368–369, 393. 
  20. ^ Hoel, Olav (19. juni 2017). «Ny vei til Bryneheia». Lister. s. 8. 
  21. ^ a b Vest-Agder fylke 1837-1937. Kristiansand: Fædrelandsvennens trykkeri. 1937. s. 370, 373. 
  22. ^ Alsvik, Marit Karin; Alsvik, Jan (1994). «Andre yrker, kvinne- og omsorgsarbeid». Glimt fra de gamle album : Farsund, Herad, Lista og Spind. Hafrsfjord: Hafrsfjord forlag. s. 110–111. ISBN 8275900115. 
  23. ^ Diesen, Emil (1939). «Vanse sparebank». Bankvesenet i Vest-Agder. Oslo: Bankvesenet i Vest-Agder. s. 65. «Stiftelsen av Vanse sparebank. Møte på Bryne.» 
  24. ^ «Karl Sanne; NSD - Data om det politiske system». NSD - Data om det politiske system. Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 24. januar 2017. «Gårdbruker - Bryne i Vanse (fra 1897) (overtok pleiefarens gård) Kasserer - Vanse Sogns Sparebank (1897-1916)» 
  25. ^ Helsing, Klaus; Lundh, Ragnar (1901). «B». Norsk stedsfortegnelse : postadressebog for Norge. Kristiania: Aschehoug. s. 1–2, 64. 
  26. ^ «Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 16: Lista prosti; Digitalarkivet». 
  27. ^ «Folketellingen 1801; Digitalarkivet». Besøkt 17. desember 2016. [død lenke]
  28. ^ «Folketellingen 1865; Digitalarkivet». Besøkt 17. desember 2016. [død lenke]
  29. ^ Folketellingen 1875; Digitalarkivet
  30. ^ «Folketellingen 1900; Digitalarkivet». Besøkt 17. desember 2016. [død lenke]
  31. ^ «Folketellingen 1910, Digitalarkivet». Besøkt 17. desember 2016. [død lenke]
  32. ^ Syvertsen, Sverre (2000). «Spøkelser, skrømt og underlige hendelser». Minner fra en svunnen tid. Farsund. s. 56. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Abraham Berge: Lista - en bygdebok, Farsund 1926
  • Emil Diesen: Bankvesenet i Vest-Agder, Oslo 1939.
  • Fred Barth: Vest-Agder fylkes vegvesens historie, Kristiansand 1949
  • Kåre Rudjord: Listaboka II - gard og folk, Farsund 1981
  • Marit Karin Alsvik, Jan Alsvik: Glimt fra de gamle album: Farsund, Herad, Lista og Spind, Hafrsfjord 1994. ISBN 8275900115
  • Njål Vere: Listamålet III, Farsund 1994
  • Sverre Syvertsen: Minner fra en svunnen tid, Farsund 2000

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bryne_(Vanse)&oldid=24078347»