Bruttia (gens)
Bruttia var en romersk familie som eksisterte i republikken og inn i keisertiden. Ingen fra dette gens oppnådde viktige embetsposter før vi finner Lucius Bruttius Maximus nevnt som prokonsul på Kypros.
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Nomenet Bruttius henviser sannsynligvis til at familiens forfedre var fra Bruttium, Italias sydligste region på fastlandet. Bruttierne var et oskisk folkeslag med opprinnelse i Lucania, hvor de erklærte sin uavhengighet i det fjerde åphundre f.Kr. Navnet Bruttii, som de også selv antok, kan ha betydd noe slik som rebeller, eller rømlinger.[1][2][3][4]
Praenomina[rediger | rediger kilde]
Praenomina brukt av Bruttii-familien, er Lucius, Gaius og Quintus.
Grener og cognomina[rediger | rediger kilde]
Eneste kjente cognomen i familien fra tiden under republikken, er Sura. En rekke etternavn dukker opp imidlertid opp i keisertiden, hvor det ser ut til at alle unntatt Balbus tilhører samme nære familie. De andre er Maximus, Praesens og Crispinus. Familien kom fra Volceii i Luciania, og ser ut til å ha hatt tradisjon for å adoptere navn fra morssiden. At navnene kombineres med Quinctius eller Quintius Crispinus tyder på at medlemmer i familien etter alt å dømme også stammer fra den patrisike familien Quinctii Crispini.[5]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Diodorus Siculus, Bibliotheca Historica, xvi. 15.
- ^ Strabo, Geographica, vi. 253 ff.
- ^ Marcus Junianus Justinus, Historiarum Philippicarum libri XLIV, xxiii. 1.
- ^ The Oxford Classical Dictionary, 2nd Ed. (1970).
- ^ Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, William Smith, Editor.