Bruttia (gens)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bruttia var en romersk familie som eksisterte under republikken og inn i keisertiden. Ingen fra dette gens oppnådde viktige embetsposter før vi finner Lucius Bruttius Maximus nevnt som prokonsulKypros.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Nomenet Bruttius henviser sannsynligvis til at familiens forfedre var fra Bruttium, Italias sydligste region på fastlandet. Bruttierne var et oskisk folkeslag med opprinnelse i Lucania, hvor de erklærte sin uavhengighet i det fjerde åphundre f.Kr. Navnet Bruttii, som de også selv antok, kan ha betydd noe slik som rebeller, eller rømlinger.[1][2][3][4]

Praenomina[rediger | rediger kilde]

Praenomina brukt av Bruttii-familien, er Lucius, Gaius og Quintus.

Grener og cognomina[rediger | rediger kilde]

Eneste kjente cognomen i familien fra tiden under republikken, er Sura. En rekke etternavn dukker opp imidlertid opp under keisertiden, hvor det ser ut til at alle unntatt Balbus tilhører samme nære familie. De andre er Maximus, Praesens og Crispinus. Familien kom fra Volceii i Luciania, og ser ut til å ha hatt tradisjon for å adoptere navn fra morssiden. At navnene kombineres med Quinctius eller Quintius Crispinus tyder på at medlemmer i familien etter alt å dømme også stammer fra den patrisike familien Quinctii Crispini.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Diodorus Siculus, Bibliotheca Historica, xvi. 15.
  2. ^ Strabo, Geographica, vi. 253 ff.
  3. ^ Marcus Junianus Justinus, Historiarum Philippicarum libri XLIV, xxiii. 1.
  4. ^ Oxford Classical Dictionary, 2nd Ed. (1970).
  5. ^ Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, William Smith, Editor.