Brunt-Väisälä-frekvensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Brunt-Väisälä-frekvensen eller oppdriftsfrekvensen blir brukt i atmosfærisk dynamikk og oseanografi om frekvensen som en pakke vil svinge opp og ned med rundt likevektspunktet i et statisk stabilt luft- eller vannlag.

N \equiv \sqrt{\frac{g}{\theta}\frac{d\theta}{dz}}, der \theta er potensiell temperatur, g er den lokale tyngdekraftsakselerasjonen og z er høyden.

Kontekst[rediger | rediger kilde]

Dynamiske prosesser som tar ta i bruk Brunt-Väisälä-frekvensen er adiabatiske og innenfor stabile lagdelte hydrostatiske væsker. Hvis en pakke blir forskjøvet vertikalt i en slik væske, vil den akselerere tilbake til utgangspunktet på grunn av oppdriftskraften. Hvis omgivelsene hadde vært statisk ustabile, ville ikke pakken ha gått tilbake til utgangspunktet, men i stedet fortsette i den retningen pakken ble forskjøvet.