Brunskogsnegl
| Brunskogsnegl | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Arion vulgaris J. Mabille, 1868 |
| Norsk(e) navn: | brunskogsnegl, iberiaskogsnegl, iberiasnegl, mordersnegl, brunsnegl, kannibalsnegl, drapssnegl, spansk vegsnegl |
| Hører til: | skogsnegler, lungesnegler, snegler, bløtdyr |
| Habitat: | skog og åpne landskap som hager |
| Utbredelse: | Iberia, Nord-Europa |
Brunskogsnegl er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familien skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall.
Brunskogsnegl er fra mars 2011 artens norske navn.[1] Tidligere har den blitt kalt iberiaskogsnegl[2], brunsnegl, mordersnegl, iberiasnegl[2], kannibalsnegl, drapssnegl og spansk vegsnegl[2]. Ny kunnskap har gjort at Artsdatabanken nå har valgt å se på navnsettingen på nytt. Arten stammer opprinnelig fra det sørlige Frankrike.[1] Fordi den synes å foretrekke åtsler like så mye som planter, har den også blitt kalt mordersnegl. I Tyskland kalles den for «spansk vegsnegl», fordi den ofte beveger seg langs og på veier.
Innhold |
[rediger] Utseende
Brunskogsneglen er en stor og kraftig snegle. Den blir 7–15 cm lang. Den er relativt jevnt brun med et mørkere hode og svakt rødaktig sålekant. Undersiden av sålen er gråbrun eller sølefarget. Den kan skilles fra andre lignende snegler i Norge, som har en lysere såle, nesten hvit. Slimet er ganske kraftig gult, dette ser man tydelig hvis man avliver sneglen i varmt vann.
Brunskogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den fungerer som en lunge. På en uforstyrret snegl kan en lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Alle skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Den kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen.
[rediger] Levevis
Brunskogsneglen finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktiv om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte under steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kappehulen mest mulig, for å spare på fuktigheten. Selv om den som andre snegler trives best om natten, kan den også sees om dagen i fuktig vær. Brunskogsneglen foretrekker åpne landskap. Overvintringen skjer ofte i komposthauger, steinhauger eller jordhuler.
Som de øvrige skogsnegle-artene lever den i første rekke av levende planter og hageavfall, men kan også spise åtsler, særlig av døde artsfrender. Dør en brunskogsnegl, tar det gjerne ikke lang tid før andre brunskogsnegler kommer og begynner å spise av den.
Brunskogsneglen er en uvanlig lite aggressiv art, og størrelsen på territorier og leveområdet justeres med bestandtetthetene. I motsetning til svartskogsnegl ser ikke brunskogsneglen ut til å ha noen øver grense for hvor tette bestander den vil tolerere. Dette er noe av bakgrunnen for at at brunskogsneglen i motsetning til andre skogsnegler kan ha masseforekomster om næringstilgangen er god nok.
[rediger] Forplantning og livssyklus
Brunskogsneglen er hermafroditt (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre. Den parrer seg sannsynligvis også med den vanlige svarte skogsneglen (Arion ater)[trenger referanse] og danner hybrider med mange fargenyanser fra lys brun til svart. Brunskogsneglen kan legge opptil 400 egg, i grupper på 20-30 egg. Eggene legges på skyggefulle fuktige steder under mose og kvist, i juli og august. Etter en–to uker klekkes eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere, men mellom seks og sju måneder er vanlig. De nye sneglene er kjønnsmodne etter fire–fem uker.
Når høsten og kulden kommer, vil eldre individer dø. Egg og unge individer overlever på frostfrie steder nede i jord, under steiner, i hule trestammer, komposthauger eller liknende. De våkner vanligvis opp igjen i mars og april.
[rediger] Skadedyr og sneglefeller
Brunskogsneglen har en stor forplantningsevne og er blitt en stor plage for hageeiere. I sine opprinnelige leveområder holdes bestanden nede av tørke og parasitter, men det relativt mye fuktigere klimaet i Norge og mangel på dyrets naturlige fiender gjør at Norge opplever masseforekomster. Det er ikke uvanlig å se et titalls individer eller fler innenfor en kvadratmeter. Det er sett betydelig nedgang i antallet snegler i hager der grevlinger er observert. Hageeiere kan også ha god hjelp av piggsvin, som fortrinnsvis spiser brunskogsneglene mens de er små. Mange bekjemper voksne brunskogsnegler ved å håndplukke dem i hagen og senere avlive sneglene enten ved å legge dem i glovarmt vann eller rett i fryseren. Etterpå kan man grave dem ned i hagen hvor de blir til ny jord.
Det forskes nå på hvordan sneglens utbredelse kan hindres. Regjeringen har tidligere bevilget penger til et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Universitetet i Bergen for å finne fram til forebyggende og direkte tiltak mot "mordersneglene". Samarbeidet og bevilgningene trappes nå opp til også å gjelde Mattilsynet, Norsk Gartnerforbund og Hageselskapet.
Sneglen gjør også skade innenfor landbruket ettersom den er giftig. I Sverige spekuleres det i hvorvidt brunskogsnelger i foret kan ha forårsaket sterilitet hos kyr[3]
[rediger] Nemaslug
Preparatet Nemaslug inneholder nematoder som fungerer som en parasitt på små brunskogsnegler. Parasitten trenger inn under kappen på sneglen og skiller ut en bakterie. Dette medfører at sneglen slutter å spise innen et par dager og dør deretter etter to til fire uker. Nemaslug er mest effektiv mot yngre snegler.
En metode for bekjempelse av brunskogsneglen ved bruk av nematoder er å samle inn en stor mengde med brunskogsnegler fra hagen, gjerne i samarbeid i hele boligområdet.[4] Nemaslug løses opp i lunkent vann i en bøtte, 1 pakke rekker til ca. 50 liter vann. De innsamlede sneglene drepes (klippes i to med en vanlig saks) og dyppes i Nemaslug-oppløsningen i et dørslag (sil). Sneglerestene legges ut som åte på skyggefulle steder og der snegler ellers trives. Tøm den resterende Nemaslug-oppløsningen som er igjen i bøtta over sneglerestene. Etterhvert vil friske snegler kjenne lukten og spise restene av sine artsfrender, de blir selv smittet og dør – og blir i neste runde spist av andre, friske snegler som også blir syke og dør.
[rediger] Øl
Snegler tiltrekkes generelt av øl, de liker den sterke duften. Amerikanske studier viser at mørkt øl fungerer bedre enn lys. Man kan fylle noen centimeter øl på en vanlig isboks og grave den ned. Isboksen må ha lokk på, for å hindre regnvann i å trenge inn. For at sneglen skal finne veien inn må man derfor skjære ned kantene på alle fire sider, men la selve hjørnene få beholde sin opprinnelige høyde. Etter at øl og lokk er på plass, plasserer man boksen slik at langsidene ligger helt i plan med bakken, mens hjørnene og lokket altså stikker noe opp. Boksen tømmes et par ganger i døgnet.[5]
[rediger] Snegleresistente planter
Man kan anlegge hager som sneglene ikke liker som et ledd i bekjempelsen. Ettersom sneglene er avhengige av mye fuktighet for å trives, kan man anlegge en hage som tørker raskt ut etter regnvær. Et forskningsprosjekt ved Bioforsk Plantehelse viser at en kan forvente å bli kvitt omtrent en fjerdedel av sneglebestanden gjennom et slikt tiltak. Poenget er å gjøre hagen lys og luftig ved blant annet å klippe vekk de nederste greinene på busker og trær, begrense seg til punktvanning (ikke spreder) om morgenen, holde plenen kortklipt og å holde hagen ryddig. Selv om sneglene er ganske altetende, er det visse planter og vekster som de ikke liker. Dette er for eksempel aromatiske planter, kryddervekster og busker, inkludert bærbusker. Andre planter som sneglene ikke liker er
Brunskogsneglen er imidlertid glad i såkalte myke sommerblomster, slik som margeritter og ringblomster, samt det meste i grønnsakshagen.
[rediger] Brunskogsnegl i Norge
Brunskogsneglen ble innført som fremmed dyreart til Norge rundt 1988, og har spredd seg i de sørlige delene av Norge. Den regnes for et skadedyr på flere planter og er en stor plage for mange hageeiere.
I Norge ble brunskogsneglen først oppdaget på Stord. Den kom hit med innførsel av blomster og jord. Senere har den spredd seg langs kysten nord til Nordland. Brunskogsneglen har også dukket opp på Østlandet. Selv om brunskogsneglen er en ganske rask snegle (rask, til snegle å være), har spredningen gått atskillig raskere enn det arten ville klart ved egen hjelp. Utbredelsen tyder på at egg og kanskje voksne individer fraktes rundt med jord og levende planter og etablerer nye populasjoner, særlig i nærheten av plantesentre hvor mye jord og planter fraktes til og fra.
Forhenværende landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen erklærte på en konferanse 24. april at 2008 skulle være Det nasjonale dugnadsåret for bekjempelse av brunskogsnegl.
[rediger] Hvilken art er det snakk om?
Fra begynnelsen av ble brunskogsneglen omtalt som Arion lusitanicus, en snegleart som opprinnelig ble beskrevet fra Portugal. [6] Nyere undersøkelser tyder på at vi har med en annen Arion-art å gjøre, A. vulgaris. Denne skiller seg fra A. lusitanicus ved å ha annet kromosomtall og forskjellige indre kjønnsorganer. [7] Masseforekomstene av brunskogsnegl i Danmark og Storbritannia er A. vulgaris, og det er all grunn til å anta at det er den samme arten vi har med å gjøre her til lands.
[rediger] Referanser
- ^ a b (31.03.2011). Hagefiende skifter navn (norsk). Bioforsk. Besøkt 1. april 2011.
- ^ a b c Først trodde forskerne at sneglen som kom til Norge var Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus). Det er en art som hovedsakelig forekommer lengst vest i Europa, i Portugal og Spania, derav navnet iberia- eller spansk...-snegl. Nyere undersøkelser viser at dette ikke er vår snegl. I dag mener forskerne at sneglene som kom til Norge er brunskogsnegl (Arion vulgaris).
- ^ www.forskning.no – Fjeld, Bjørnhild. Til kamp mot iberiaskogsneglen – (besøksdato: 1. juni 2009)
- ^ www.aftenposten.no – Har funnet våpenet mot brunsneglene – (besøksdato: 1. juni 2009)
- ^ www.forskning.no – Isaksen, Runo. En skål for brunsneglen – (besøksdato: 1. juni 2009)
- ^ Anderson, R. (2005): An annotated list of non-marine Mollusca in Irland and Britain. Journal of Conchology bind 38, no 6, side 607-638 artikkel
- ^ Castillejo, J. (1997): Babosas del Noroeste Ibérico. Universidade de Santiago de Compostela, Spania, 192 sider.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Arion lusitanicus – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Arion vulgaris – detaljert artsinformasjon |
- Brunskogsnegl – Photos [en]
- Snegleportalen
- Sneglekverk (Privat hjemmeside)
- http://snegler.bioforsk.no – Ytterligere informasjon om snegler og bekjempelsen av disse
