Bruno Caliciuri
| Bruno Caliciuri Cali |
|||
|---|---|---|---|
_en_concert_(grand).JPG)
Cali på konsert i Paris, 2008
|
|||
| Født | 28. juni 1968 (44 år) Vernet-les-Bains Frankrike |
||
| Yrke | Sanger/Tekstskriver | ||
| Nasjonalitet | Fransk | ||
| Sjanger | Fransk musikk, Rock | ||
| Plateselskap | Delabel | ||
| Nettsted | Cali sin offisielle nettside | ||
|
|
|||
Bruno Caliciuri, som går under artistnavnet Cali, (født 28. juni 1968 i Vernet-les-Bains i Paris) er en fransk sanger/tekstskriver.
Innhold |
Biografi [rediger]
Cali har røtter fra Italia, men også fra Spania, Frankrike og Belgia. Bestefaren hans, Giuseppe Caliciuri, var en italianer fra Calabre i Italia, ble med i Brigades internationales for å kjempe mot Fransisco Franco, noe Cali var veldig stolt av. Han flyttet senere til Barcelona i Spania hvor han giftet seg med Maria Pilar og fikk en sønn og en datter – Vincent, faren av Cali, og tanten hans Marie-Lou. På scenen har Cali tatt med seg noe av motet av faren og oppfordrer ofte folk til å kjempe for viktige saker, som for eksempel rettighetene til utlendiger i Frankrike.
Bruno Caliciuri liker veldig godt rock som Simple Minds, The Waterboy og The Clash, og franske sangere som Léo Ferré, Jacques Brell og Miossec. Han har også viet 17 år av livet sitt til rugby, i klubben Perpignan. Han bestemte å gi opp rugby på høyt nivå etter en minneverdig konsert av U2 på Palais des Sports, Toulouse i 1984. Han møtte da tilfeldigvis Bono i en park like i nærheten av Palais des Sports og fikk muligheten til å slå av en kort prat.
De Bruno Caliciuri jobber med professjonelt er hovedsakelig også hans nære venner, mange av dem er også fra Vernet-les-Bains, som han er fra. Cali har også stiftet veldedighetsorganisasjonen L'amour parfait sammen med sine søsken og venner fra Vernet-les-Bains. Med slagordet Les Papas = Les Mamas jobber de i en veldedighetsorganisasjon som hjelper foreldre som sliter med restriktive besøksrettigheter til barna sine. Han er far til to barn og ønsker å fortsette å leve livet sitt i hjemregionen hans, Roussillon.
Musikk-karriere [rediger]
Da Bruno Caliciuri var 17 år gammel reiste han til Irland i noen måneder og oppdager der musikkstilen punk, som han tok med seg hjem og baserte det nye bandet hans Pènètration anale på, bandet som først gjorde ham kjent.
Bruno Caliciuris neste band som ble kalt Les Rebelles spilte for det meste fransk rock, og besto av Cali og to av hans venner fra Vernet-les-Bains. Fra han var 25 til 28 år spilte han i bandet Indy sammen med vokalist Pascal Bizern, gitarist og vokalist Jak Jimenez, Bass og vokalist Henri Serra og med Fred Espilondo på slagverk. De gav ut to album. Etter det så spilte han i bandet Tom Scarlett sammen med sin trofaste gitarist Hugo Baretge. I perioden fra 1997 til 2001 skriver han en hel del tekster selv, som han og Tom Scarlett fremfører og spiller inn.
På ti år har Bruno Caliciuri hatt hundrevis av konserter, inkludert Chantier des Francofonlies i 2001. I 2001 overtar Cale pianospillingen fra Tom Scarlett, som var hans tidligere pianist. Produsenten hans Didier Varrod gir ut en singel av Cali sin låt Tout va bien. Han varmer opp til artister som Birgitte Fontaine og Bénabar.
I Juli 2002 på en konsert på Vieilles Charrues blir Bruno Caliciuri lagt merke til av plateselskapet Labels. I august 2003 gir de ut et album med ham som heter L'amour parfait. Flere låter blir populære blant publikum, blant annet C'est quand le bonheur, Elle m'a dit og Pensons a l'avenir.
I oktober 2005 gav Bruno Caliciuri ut albumet Menteur. På TV ble albumet reklamert med setningen «Jeg vil redusere det sosiale gapet..... med 100 timer», som ble etterfulgt med en stemme som sang låten Menteur (løgner). BVP har sagt at setningen refererte direkte til en identifiserbar politiker og TV-personlighet, nærmere bestemt Jacques Chirac og Dominique de Villepin.
TV-reklamen ble utgitt i fem versjoner med samme prinsipp, men bare to fikk bli sendt på TV. I begge versjonene blir Cali fremstilt som løgner. I den ene versjonen etter å ha sagt «Jeg elsker deg», den andre etter å ha sagt «Jeg organiserer OL i 2012 i Perpignan». Han laget albumet sammen med den irske produsenten Daniel Presley (kjent fra bandet Muse). Andre som er å finne på albumet bortsett fra Cali er M, Daniel Darc, Steve Wickham og Waterboys, sistnevnt som er et irsk band som er fan av Cali.
Bruno Caliciuris albumet L'espoir ble utgitt 4. februar 2008 med låtene 1000 cæurs debout, Comme j'étais en vie og en duo med Olivia Ruiz: Je ne te reconnais plus. Han sang sin første låt i duetten.
1000 cœurs ble themelåten i 2009 til den franske TV-serien Star Académie.
Diskografi [rediger]
Studioalbum [rediger]
- 2003 : L'Amour parfait, platinum
- 2005 : Menteur, platinum
- 2008 : L'Espoir, dobbeldisk, gull
- 2008 : Magique (filmmusikk)
- 2009 : Le bruit de ma vie - Live 1.0
