Bruskfisker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Bruksfisk)
Gå til: navigasjon, søk
Bruskfisker
Blåhai, Prionace glauca
Blåhai, Prionace glauca
Vitenskapelig(e)
navn
:
Chondrichthyes
Huxley, 1880
Norsk(e) navn: bruskfisker
Hører til: kjevemunner,
virveldyr,
ryggstrengdyr
Antall arter: 900
Habitat: marint
Utbredelse: alle verdenshav
Delgrupper:

Bruskfisker (Chondrichthyes) (av gresk: chondros – «brusk» og ichthyes - «fisk») er en fiskegruppe som forekommer i alle verdenshav, og for noen meget få arters vedkommende også i ferskvann, både sporadisk og permanent. Bak navnet ligger faktumet at skjelettet i denne gruppen ikke er forbeinet, men kun består av brusk. Det er imidlertid usikkert om dette er en «primitiv» eller opprinnelig egenskap, som følge av at forbeiningen av skjelettet ble opphevet i gruppens stamart, eller om de alltid har hatt bruskskjelett. Avleiringer av kalksalter i forskjellige deler av brusken kan bidra til å forsterke skjelettet, men virkelig beindannelse forekommer aldri.

Bruskfisk er utstyrt med elektroreseptorer, de såkalte Lorenzinis ampuller. Elektroreseptorer forekommer også hos andre dyr. Lorenzinis ampuller er imidlertid bruskfiskene alene om å ha. Siden de mangler svømmeblære, har de, med unntak av bunnlevende former, en forstørret og fettfylt lever for å få mest mulig oppdrift. Det sies at enkelte haier kan svelge luft fra overflaten for å oppnå enda større oppdrift.

De har luktegrop, men denne er ikke sammenvokst i kantene på midten og rørformet på samme måte som hos beinfiskene. Huden er bestrødd med små hudtenner, av samme type tenner som man finner i munnen.

Det indre øret er direkte forbundet med omgivelsene gjennom en kanal som munner ut bak øynene, ductus endolymphaticus, en indikasjon på at virveldyrenes indre øre og sidelinjeorganet har felles opphav.

Bruskfiskene oppstod fra stamformer som levde i ferskvann. Dette vet man fordi saltinnholdet i blodet deres er lavere enn i havvannet rundt, en egenskap som ble utviklet som følge av en tilpasning til ferskvann. For å oppnå osmostisk likevekt med omgivelsene har bruskfisk derfor en høy konsektrasjon av urea og trimetylaminoksid i blodet. En egenskap de har til felles bl.a. med blåfisken og en delvis marin frosk (Rana cancrivora). Mens konsentrasjonen av urea hos andre virveldyr som regel ligger rundt 0,01–0,03 %, kan den hos bruskfisk være helt opp i 2,5 %. Når bruskfisk dør, brytes urea ned til ammoniakk, noe som er grunnen til den sterke lukten av kjøttet deres hvis det ikke tilberedes relativt hurtig.

Indre befruktning forekommer hos samtlige, og skjer via hannens modifiserte bukfinner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Chondrichthyes – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Chondrichthyes – detaljert artsinformasjon