Bruce Marshall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bruce Marshall
Født24. juni 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Edinburgh[5]
Død18. juni 1987[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Biot
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of St Andrews
NasjonalitetStorbritannia

Claude Cunningham Bruce Marshall (født 24. juni 1899 i Edinburgh, Skottland, død 18. juni 1987 i Biot, Frankrike), kjent som Bruce Marshall, var en britisk forfatter. Hans forfatterskap strakte seg innenfor både sakprosa og skjønnlitteratur innfor en rekke emner og sjangre. Hans første bok A Thief in the Night kom ut i 1918, muligens selvpublisert. Hans siste, An Account of Capers, ble utgitt posthumt i 1988, et tidssprang på 70 år.

Liv[rediger | rediger kilde]

Marshall ble født i Edinburgh i Skottland som sønn av Claude Niven Marshall og Annie Margaret (pikenavn Bruce) Marshall. Han fikk sin utdannelse ved Universitetet i St. Andrews. Han ble katolikk i 1917 og forble aktiv og interessert i troen resten av livet.[trenger referanse]

Under den første verdenskrig tjenestegjorde hans som menig i Highlands lette regiment. Han ble innstilt som sekondløytnant i Royal Irish Fusiliers, et irsk kavaleriregiment i 1918. Seks dager før våpenstillstanden i Compiègneskogen ble han alvorlig skadet. Modige tyske medisinske personell risikerte intens beskytning for å redde ham og han ble tatt som krigsfange.[6] Skadene førte til at en fot ble amputert. Han ble forfremmet til løytnant i 1919 og tjenesteudyktig i 1920.

Etter krigen fullførte han sin utdannelse i Skottland, ble revisor og flyttet til Frankrike hvor han arbeidet i Paris-avdelingen for revisjonsselskapet Peat Marwick Mitchell.[7]

I 1928 giftet han seg med Mary Pearson Clark (1908–1987).[8] De fikk en datter, Sheila Elizabeth Bruce Marshall. I 2009 ble hans barnebarn Leslie Ferrar skattmester for prins Charles.

Han bodde i Paris under Tysklands invasjon av Frankrike i 1940 og unnslapp to dager før byen ble okkupert. Tilbake i England gikk han inn i militæret, tjenestegjort innledningsvis i Royal Army Pay Corps (en avdeling med ansvar for utbetalinger) som løytnant. Han ble forfremmet til kaptein i etterretningsvesenet og støttet den franske motstandsbevegelse, og deretter som oberstløytnant for Displaced Persons Division i Østerrike.[9] Han ble overført til General Service Corps[10] i 1945 og forlot hæren som oberstløytnant i 1946.

Etter krigen dro Marshall tilbake til Frankrike,[8] flyttet til Côte d'Azur (den franske riviera) og levde der for resten av sitt liv. Han døde i Biot i Frankrike, seks dager før han fylte 88 år.

Forfatterkarriere[rediger | rediger kilde]

Som konvertitt til katolisismen[11] er hans fortellinger ofte humoristiske og mildt satiriske og vanligvis med religiøse overtoner. Viktige emner som er til stede i hans tekster er den katolske tro, bokføring, skotsk kulturarv, og krig, eventyr og intriger.[trenger referanse] Figurer som jevnlig går igjen er regnskapsførere og katolske prester. Hans figurer er ofte glad i dyr og opptatt av deres velvære og behandling.[trenger referanse] Samtidig viser han jevnlig forakt for moderne kunst og litteratur.[trenger referanse]

Hans første litterære verk var en samling noveller kalt A Thief in the Night som ble utgitt mens han fortsatt var en student ved Universitetet i St. Andrews.[12] Hans første roman, This Sorry Scheme, ble utgitt i 1924. En strøm av romaner fulgte deretter, men ingen av de bøker han utga før den andre verdenskrig ble så kjente og populære som Father Malachy's Miracle (1931).[trenger referanse]

Etter den andre verdenskrig kunne Marshall oppgi å være regnskapsfører og ble forfatter på fulltid. For sitt tidligere liv hvor han var begge deler, uttalte han en gang, «Jeg er regnskapsfører som skriver bøker. I regnskapssirkler er jeg hyllet som en stor forfatter. Blant forfattere er jeg antatt å være en kompetent regnskapsfører.»[13]

Blant hans mer kjente verker etter krigen er The White Rabbit (1953), en biografi over flyoffiseren «Tommy» Yeo-Thomas, som beskrev hans bedrifter og lidelser mens han var i motstandsbevegelsen under krigen.

Et viktig emne for hans forfatterskap er religion og med særlig fokus på katolisisme.[trenger referanse] Hans første store suksess, Father Malachy's Miracle, handler om en uskyldig skotsk prest og hans møte med syndig oppførsel får ham til å bli involvert i et mirakel. Et antall av hans senere romaner handler også presteskapet som møter fristelser, men som makter å triumfere på en fordringsløs og ydmykt vis, eksempelvis The World, the Flesh, and Father Smith (1944); A Thread of Scarlet (1959), og Father Hilary's Holiday (1965). Andre bøker sentrerte om religiøse emner mer innenfor den katolske lære og dens forhold til moderne liv framfor personlig ansvar, eksempelvis The Bishop (1970), Peter the Second (1976), Urban the Ninth (1973) og Marx the First (1975).

Marshall uttrykte stor kjærlighet til sitt hjemland.[trenger referanse] Mange av hans bøker hadde handling fra Storbritannia eller hovedfigurer av britisk nasjonalitet.[trenger referanse] De verkene som viser størst hengivenhet for Skottland er antagelig The Black Oxen (1972), som Marshall selv karakteriserte som et skotsk epos.[trenger referanse]

Flere av hans bøker har handling om og med spioner og intriger, eksempelvis Luckypenny (1937), A Girl from Lübeck (1962), The Month of the Falling Leaves (1963), Operation Iscariot (1974), An Account of Capers (1988), The Bank Audit (også kjent som The Accounting) (1958), og Only Fade Away (1954).

En del av hans romaner har figurer som forfatteren selv kunne ha et handikap i form av tap av et lem. Tidvis kunne en hovedfigur fra en roman opptre i en mindre rolle i annen roman.

Marshall var relativt populær i sin tid.[trenger referanse] Hans bøker ble utgitt av store forlag på begge sider av Atlanterhavet (derav kunne han engelskspråklige utgivelser ha ulike titler). Minst to av hans bøker ble valgt til medlemsbøker i bokklubber i juni 1945. Hans bøker ble også oversatt til andre språk, blant annet nederlandsk, fransk, tysk, italiensk, polsk, tsjekkisk, portugisisk og spansk.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • This Sorry Scheme (1924)
  • The Stooping Venus; a Novel (1926)
  • And There Were Giants ... (1927)
  • The Other Mary (1927)
  • High Brows, an Extravaganza of Manners—Mostly Bad ... (1929)
  • The Little Friend (1929)
  • The Rough House, a possibility (1930)
  • The Uncertain Glory (1935)
  • Luckypenny (1937)
  • Children of This Earth (1930)
  • Prayer for the Living (1934)
  • Canon to Right of Them (1936)
  • Father Malachy's Miracle (1938)
  • Delilah Upside Down, a Tract, with a Thrill (1941)
  • Yellow Tapers for Paris, a Dirge (1943)
  • All Glorious Within (1944)
  • The World, the Flesh, and Father Smith (1945)
  • All Glorious Within (1946)
  • George Brown's Schooldays (1946)
  • Yellow Tapers for Paris (1946)
  • Vespers in Vienna (1947)
  • To Every Man a Penny (1949)
  • The Fair Bride, a Novel (1953)
  • The White Rabbit (1953)
  • Thoughts of My Cats (1954)
  • Only Fade Away (1954)
  • Girl in May (1956)
  • The Bank Audit (1958)
  • Satan and Cardinal Campbell (1959)
  • A Thread of Scarlet (1959)
  • The Divided Lady (1960)
  • A Girl from Lübeck (1962)
  • The Month of the Falling Leaves (1963)
  • Father Hilary's Holiday (1965)
  • The Bishop: a Novel (1970)
  • The Black Oxen: a Novel (1972)
  • Urban the Ninth (1973)
  • Operation Iscariot (1974)
  • Marx the First (1975)
  • Peter the Second (1976)
  • The Yellow Streak (1977)
  • A Foot in the Grave (1987)
Andre tekster
  • Bidrag til A Time to Laugh: A Risible Reader by Catholic Writers, redigert av Paul J. Phelan (1949)
  • «The Curé of Ars», kapittel i Saints for Now, redigert av Clare Boothe Luce (1952)
  • Introduksjon til Rue Notre Dame, av Daniel Pezeril (1953)
  • Forord til 'Top Secret Mission, av madelaine Duke (1955)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005553, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 113652, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id marshall-bruce[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 18. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Marshall, Bruce (1945): The World, the Flesh, and Father Smith, endnote. Houghton Mifflin.
  7. ^ Purvis, John: «Claude Cunningham Bruce (Bruce) Marshall». The Purvis Family Tree.
  8. ^ a b Herbert, Michael (2004): «Marshall, (Claude Cunningham) Bruce (1899–1987)» i: Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press.
  9. ^ Marshall, Brcue (1958): The Accounting, endnote Houghton Mifflin Company.
  10. ^ General Service Corps var en generell enhet for spesialister som ikke var i andre avdelinger.
  11. ^ Banfi, Alessandro: «The Man of the Eleventh Hour» Arkivert 10. november 2007 hos Wayback Machine.
  12. ^ Marshall, Bruce (1959): A Thread of Scarlet, endnote. Collins.
  13. ^ Marshall, Bruce (1949): To Every Man a Penny, endnote. Houghton Mifflin.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bruce_Marshall&oldid=21662157»