Brorpart

En brorpart eller en brorlodd var den delen av arven som etter gammel skandinavisk rett tilfalt en sønn ved et arveskifte. Før fordelingen av brorparter til sønnene skulle en gjenlevende ektefelle arve halve dødsboet, en hovedlodd. Døtrene arvet en søsterlodd, som bare var en halvdel av brorparten. Bestemmelsen ble opphevet med arveloven av 1854.

Saa skal gods og skifftis effter fader oc moder.
Broder tager heel laad,oc søster tager halff laad.

Chr. IV norske lovbog Cap. VII

Mands Person tager to Loder imod
en Qvindis Person tager een, i alle Arve.

Norske Lov 5-2-29

Etter gammel norsk, svensk, dansk og slesvigsk rett gjaldt som hovedregel at mann tok dobbelt lut mot kvinne. Bestemmelsen fantes i norsk rett i Christian Vs Norske Lov 5-2-29. Regelen ble avskaffet i Sverige ved forordning 19. mai 1845, i Danmark ved lov av 21. mai 1845 og i Norge ved arveloven av 31. juli 1854.

I moderne språkbruk avspeiles disse reglene i at uttrykket brorpart brukes om den største del av noe.

Kilder

• Chr. IV Norske lovbog Cap. VII
• Norske Lov 5-2-19 og 5-2-29
• Arkivverket om skifter

Eksterne lenker

Wiktionary: brorpart – ordbokoppføring