Brok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brok har flere betydninger, særlig som sjøuttrykk for ulike typer tauverk
Franske bønder iført brøker eller skrevkleder, samt kveif (hettelue), omkring 1270. Mennene tresker korn med sliuler (treskestokker).

Brok, i flertall brøker, er et gammelt, nordisk ord for bukse som fortsatt brukes i flere norske dialekter. Brok betegner også ulike historiske buksetyper, særlig beinklær fra middelalderen, både lange sokkebroker med bukse og fot i ett, og vide skrevkleder eller underbrøker som ble båret sammen med langskaftede hoser, det vil si strømper eller løse buksebein, ofte av skinn og med fot. Brok blir på norsk også brukt om bunadsbukser, kne- og langbukser som tidligere var en del av den folkelige, norske mannsdrakten.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Vid brok fra 1300-tallet. Slike underbrøker eller middelalderunderbukser kalles også braier.
Ordet «brok» kan brukes om bukser generelt, og for eksempel bunadsbukser, som den lange dalbuksa i Setesdalsbunaden fra Valle i Setesdal, med skinnlapp («skinnfui») i baken og høyt bryststykke foran. Ordet «brok» kan brukes om bukser generelt, og for eksempel bunadsbukser, som den lange dalbuksa i Setesdalsbunaden fra Valle i Setesdal, med skinnlapp («skinnfui») i baken og høyt bryststykke foran.
Ordet «brok» kan brukes om bukser generelt, og for eksempel bunadsbukser, som den lange dalbuksa i Setesdalsbunaden fra Valle i Setesdal, med skinnlapp («skinnfui») i baken og høyt bryststykke foran.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

norrønt betydde ordet brók «bukse» eller «buksebein». Ordet brukes fortsatt i norske dialekter med betydninga «bukse», blant annet i den bestemte formen brokji («buksa») og i sammensetninger som skinnbrok (bukse av skinn eller med en buksebak av skinn), underbrok (underbukse), varbrok (ytterbukse), lokkbrok (bukse med splitt i sidene), dalbrok (bunadsbukse fra Setesdal) og liknende. Ordet har historisk ofte blitt brukt om beinklær ned til knærne, mens bukse, som ble innlånt fra plattysk i seinmiddelalderen, har fått spesialbetydninga «ankellange beinklær». Brok skal ha gitt opphav til det engelske breech, som betyr «buksebak», og breeches, «knebukser», selv om ordet også kan brukes om bukser generelt.

Adjektivet brokete, som på svensk skrives brokig og på dansk broget, brukes for å beskrive noe som har to eller flere farger i en uregelmessig blanding, og i overført betydning om alt som er mangfoldig. Adjektivet har uvisst opphav, men det er foreslått at ordet henger sammen med buksemoten på 1300- og 1400-tallet da hosene ble sydd sammen som trange tights der hvert buksebein hadde forskjellige farger, såkalt mi-parti («halvdelt»), og var dekorert med tydelige mønstre. Brokete skulle dermed bety «like fargerikt som brøker».

Typer[rediger | rediger kilde]

  • Underbrøkene var gjerne laget av ublekt lin og ble båret sammen med hoser (løse buksebein), og eventuelt ullsokker og lærsko. Slike brøker eller middelalderunderbukser kalles også braier.
  • Sokkebrok eller leistebrok var en bukse som gikk i ett med sokkene, en type beinklær som i Norge var i bruk i vikingtida og ble brukt av strilene til inn på 1800-tallet.
  • Ei brynjebrok var en bukse av lerret til å ha utenpå brynjehosene, det vil si strømper laget av metallringer som en ringbrynje.
  • Ei klaffebrok, lokkbrok, lemmebrok eller lembrok er ei bukse uten splitt framme, men med splitter i sidene og klaff i livet, altså med klaff som buksesmekk istedenfor loddrett, smal gylf
  • Bunadsbukser er oftest knebrok (nikkers), men kan også være langbrok, gjerne en lemmebrok med klaff i livet.
  • Ei fellebrok var en herrebukse med folder, det vil si plissért. Slike bukser var blant annet i bruk i Telemark tidlig på 1600-tallet fram til 1820.

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Broksmekke er et dialektuttrykk for buksesmekk, og brokbelte var et belte eller ei livreim til å spenne eller snøre sammen buksa over hoftene med.
  • Rap-gruppa Side Brok fra Ørsta er oppkalt etter dialektbetegnelsen på «sæggebukse».
  • I visdomsdiktet Håvamål, som er en samling leevregler, heter det om reinslighet:
Vasket og mett
skal en mann ri til tings,
selv om klærne er slitt;
skam deg ikke
over sko eller brok
og ikke over hesten,
om aldri så låk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]