Bristol Jupiter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bristol Jupiter
En Bristol Jupiter-motor bevart ved Bristol Industrial Museum i Bristol, England
Informasjon
TypeStjernemotor
ProdusentBristol Aeroplane Company
Designet avRoy Fedden
Introdusert29. oktober 1918
Utstrakt brukt iBristol Bulldog
Gloster Gamecock
Produsert1918–1930
Antall produsert>7 100
Videreutviklet tilBristol Mercury

Bristol Jupiter var en britisk ni-sylindret, en-rads stjernemotor bygget av Bristol Aeroplane Company. Den ble opprinnelig konstruert sent under første verdenskrig og kjent som Cosmos Jupiter, før den gjennom en lang serie med oppgraderinger og forbedringer ble gjort om til en av de fineste motorer for sin tid.

Jupiter ble brukt i stor utrekning i mange av de flytypene som ble bygget på 1920- og 1930-tallet. Tusener av Jupiter i alle versjoner ble bygget både av Bristol og utenlands under lisens. En overladet variant av Jupiter kjent som Orion ble påbegynt i 1926, men opplevde utviklingsproblemer og bare et fåtall motorer ble produsert.

Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]

Jupiter ble konstruert under første verdenskrig av Roy Fedden fra Cosmos Engineering. På grunn av kraftig nedskjæring på utgifter til det militære etter krigen gikk Cosmos konkurs i 1920, og ble kjøpt opp av Bristol Aeroplane Company, mest på grunnlag av rettighetene til Jupiters design, og etter anbefaling fra luftfartsministeriet.[1] Motoren viste seg å være en av de mest pålitelige i markedet. Den var den første luftkjølte motor som passerte ministeriets tester, den første med automatisk turtallskontroll og den første montert i et passasjerfly.[2]

Lisensproduksjon[rediger | rediger kilde]

Jupiter ble bygget i flere land på lisens, det endte opp med 14 tilslutt. Noen av de viktigste er:

  • Frankrike: Gnome-Rhone bygget en versjon kalt Gnome-Rhône 9 Jupiter
  • Tyskland: Siemens-Halske tok ut lisens og bygde flere versjoner med økende motorytelse som endte opp med Bramo 323 Fafnir, brukt på flere fly under første verdenskrig.[3]
  • I Japan ble Jupiter lisensbygget fra 1924 av Nakajima. Den danner grunnlaget for fabrikkens egen stjernemotor, Nakajima Ha-1 Kotobuki.[4]
  • Den ble produsert i Polen som PZL Bristol Jupiter,
  • I Italia som Alfa Romeo 126-RC35,[5]
  • I Tsjekkoslovakia av Walter Engines. X
  • Det største antall som ble lisensbygget var i Sovjetunionen under navnet Sjvetsov. Total produksjon var over 4 500 enheter.[6][7] Produksjonen startet i 1918, og endte i 1930.
Bristol Jupiter VII utstilt ved Shuttleworth Collection
Bevart Bristol Jupiter VIIIF

Anvendelser[rediger | rediger kilde]

Jupiter er kanskje mest kjent som motoren til Handley Page H.P.42 Hannibal som fløy i rute London-Paris på 1930-tallet. Annen sivilt bruk var de Havilland Giant Moth og Hercules, Junkers W 34 (som senere ble utviklet til den berømte Ju-52) samt den gigantiske Dornier Do X flybåten som hadde ikke mindre enn tolv Jupiter motorer.

I 1929 var Bristol Jupiter blitt montert i 262 ulike flytyper. Det ble skrevet i franske aviser under årets Paris Air Show at Jupiter og de lisensbygde versjoner stod for motoriseringen av 80% av de utstilte fly.[8]

Spesifikasjoner (Jupiter XFA)[rediger | rediger kilde]

Data fra Lumsden.[9]

Generelle egenskaper

Komponenter

Ytelse

  • Effekt:
    • 489 hk (360 kW) ved 2 000 o/min, maksimal takeoff-effekt
    • 532 hk (391 kW) ved 2 000 o/min, maksimal kontinuerlig effekt ved 3 350 m (11 000 ft)
    • 563 hk (414 kW) ved 2 200 o/min ved 3 350 m (11 000 ft), maksimal effekt (begrenset til fem minutter)
  • Spesifikk effekt: 14,4 kW/L (0,32 hk/in³)
  • Kompresjonsforhold: 5,3:1
  • Effekt/vekt-forhold: 0,92 kW/kg (0,57 hk/lb, 1,25 hk/kg)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gunston 1989, s. 44.
  2. ^ Gunston 1989, s. 31.
  3. ^ Gunston 1989, s. 29.
  4. ^ Gunston 1989, s. 104.
  5. ^ «Alfa Aero Engines». aroca-qld.com. Arkivert fra originalen 8. oktober 2007. Besøkt 25. august 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. oktober 2007. Besøkt 30. mai 2015. 
  6. ^ http://vvs.hobbyvista.com/Modeling/Polikarpov/I16/Kit_Comparison/description[død lenke].
  7. ^ Gunston 1989, s. 158.
  8. ^ Gunston 2006, s. 126.
  9. ^ Lumsden 2003, s. 96.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Bridgman, L. (ed.) Jane's Fighting Aircraft of World War II. New York: Crescent Books, 1998. ISBN 0-517-67964-7
  • Lumsden, Alec. British Piston Engines and their Aircraft. Marlborough, Wiltshire: Airlife Publishing, 2003. ISBN 1-85310-294-6.
  • Gunston, Bill. Development of Piston Aero Engines. Cambridge, England. Patrick Stephens Limited, 2006. ISBN 0-7509-4478-1
  • Gunston, Bill. World Encyclopedia of Aero Engines. Cambridge, England. Patrick Stephens Limited, 1989. ISBN 1-85260-163-9

Videre lesing[rediger | rediger kilde]

  • Gunston, Bill. By Jupiter! The Life of Sir Roy Fedden. The Johns Hopkins University Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]