Bristen
| Bristen | |||
|---|---|---|---|
 Bristen | |||
| Høyde | 3 073 moh. | ||
| Primærfaktor | 567 meter | ||
| Land |  Sveits | ||
| Region | Uri | ||
| Fjellrekke | Glarus-Alpene | ||
 Bristen 46°44′13″N 8°40′53″Ø | |||
Bristen er et 3 073 m høyt fjell i Glarus-Alpene i Sveits. Fjellet ligger i kantonen Uri, sør for Silenen. Bristen framstår som en symmetrisk, trekantet pyramide i hele Reusstal og kan også ses fra Urnersee. Fjellet er rett og slett et kjennemerke for kantonen Uri.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Bristen ligger rundt tre kilometer sør for landsbyen med samme navn i Maderanertal og fire kilometer nord for fjellet Piz Giuv. Bristen og Piz Giuv er skilt fra hverandre av Portlilücke, et 2 506 moh høyt skar. Lenger sør er Oberalppass, seks kilometer lenger øst går dalen Etzlital opp mot det høyeste fjellet i området, Oberalpstock. Knapt fire kilometer i vest ligger Gurtnellen i Reusstal.
Mot nord fra toppen av Bristen går en fjellrygg, som etter 200 meter deler seg i to armer, nordvestryggen og nordøstryggen. Ved foten av nordøstryggen ligger det vesle fjellvannet Bristensee i en høyde på 2 095 moh. Mot vest faller en rygg bratt ned mot Fellital. Mot sør fører en egg over til 2 853 m høye Zwächten, eggen holder frem mot Portlilücke.
Fjellhytta Etzlihütte ligger øst for fjellet, 2 052 moh.
Geologi[rediger | rediger kilde]
Geologisk hører Bristen til det nordlige Aar-massivet. Regionen sør for Maderanertal består dessuten av flere ulike bergarter. Her finnes skråstilte og innfelte klorittserisitt-gneisen, skifer, kvartsporfyr og amfibolitter. Først lenger sør finner en Aare-granitt. Området omkring Bristen er kjent for sine mangfoldige, ulikeartede bergkrystaller og mineraler.
Førstebestigning[rediger | rediger kilde]
Bristen ble sannsynligvis besteget så tidlig av gemsejegere eller krystall-letere. Den første sikre turistbestigingen fant sted 23. juli 1823. En lege som stammer fra Altdorf, Karl Franz Lusser, gikk sammen med lokale folk under ledelse av Hans Indergand. Ruten de valgte gikk langs nordøstryggen, som også i dag er den vanligste veien til topps.
