Bretwalda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bretwalda var en tittel som ble brukt av noen av de angelsaksiske kongene i England mellom 6. og 9. århundre. En bretwalda ble ansett som overherre over flere av de angelsaksiske kongedømmene. Som det framgår av listen nedenfor var det ikke til enhver tid en bretwalda.

Det var ikke en arvelig tittel, og den ble heller ikke gitt til kongen i et spesielt kongedømme; den ble oppnådd ved å markere seg som den dominerende av kongene, spesielt militært. Posisjonen ble også styrket gjennom ekteskap mellom kongehusene.

Ordet kommer fra angelsaksisk bretanwealda, som betyr enten «Britannias herre» eller «vidtherskende». En av de viktigste kilder til perioden, Beda den ærverdiges kirkehistorie, bruker ikke ordet; dette skyldes helst at han skrev på latin og ikke følte at det passet inn, for han nevner de som er kjent som bretwalda og sier at de hadde imperium.

Den Angelsaksiske krønike bruker Beda som kilde for de syv første bretwaldaer, og legger til senere konger av Wessex. Dette kan skyldes at krøniken er av vestsaksisk opprinnelige. I tillegg har man lagt til Ethelbald av Mercia og Offa av Mercia. Førstnevnte var samtidig med Beda, og Offa levde etter ham; andre kilder viser at de hadde en posisjon som tilsier en plass på listen.

En typisk former for maktutøvelse som tillå en bretwalda var utdeling av jord i andre kongedømmer. Hva han eller kunne gjøre varierte sterkt; han var helt avhengig av å kunne støtte sine handlinger med militær makt for å sikre sin posisjon.

Liste over bretwaldaer[rediger | rediger kilde]