Brett Bailey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brett Bailey
Født 1967 (alder 46–47)
Nasjonalitet Sør-Afrika Sørafrikaner
Emne(r) Skuespill

Brett Bailey (født 1967) er en sørafrikansk skuespillforfatter, designer, teaterregissør, festivalkurator og kunstnerisk leder for gruppen Third World Bun Fight.[1] Han er kurator for Sør-Afrikas eneste festival for offentlig utsmykning, Infecting the City i Cape Town. Verkene hans har blitt oppført i Europa, Australia og Afrika og han har vunnet flere priser, blant annet en gullmedalje for design på Prague Quadrennial (2007).[2]

Liv[rediger | rediger kilde]

Bailiey har utdannelse i teater fra Dasarts Master of Theatre i Amsterdam]. Han har jobbet i hele Sør-Afrika samt i Zimbabwe, Uganda, Haiti, Storbritannia og resten av Europa.[3] Hans anerkjente ikonoklastiske dramaer, som utforsker dynamikken i den post-koloniale verdenen, inkluderer titler som Big Dada, Ipi Zombi, iMumbo Jumbo og Orfeus. Han har gjort performance-installasjoner som Blood Diamonds: Terminal og Exhibit A: Deutsch Sudwestafrika. Han regisserte åpningsshowet ved den fjerde verdenskonferansen for kunst og kultur i 2009,[4] og fra 2006 til 2011 regisserte han åpningsshowene for Harare International Festival of the Arts.[5] Han har vært kurator for Africa Centres Infecting the City siden 2008.[6]

Verker[rediger | rediger kilde]

Baileys verker utforsker de mange lagene og det innviklede med det koloniale og post-koloniale Afrika.[7]

Baileys tidlige verker, Ipi Zombi, iMumbo Jumbo og The Prophet, er gruppert sammen under tittelen «Plays of Miracle and Wonder» (som også er tittelen på en bok om Baileys skuespill) og inkorporerer seremonier og sakramenter. Disse verkene er aggressive; Bailey bruker trommer, skrik, kniver og knust glass for å bryte ned publikums forsvar.[8]

Ipi Zombi ble av forfatteren Zakes Mda sagt å være «et genialt verk som viser vei til det nye sørafrikanske teateret.»[9]

I verker som Orfeus tar Bailey et mykere spor og fremhever de blinde, glemte, knuste og stemmeløse. I Orfeus blir publikum dratt inn i en afrikansk underverden. Orfeus, og andre verker, ser på det post-koloniale og fremstiller en «råtnende, globalisert verden der ikke bare sjamanistiske ritualer, men også rørende musikk skaper en helt unik, afrikansk atmosfære.»[10]

Etter at det først ble fremført i Bern i Sveits i 2004, har House of The Holy Afro blitt satt opp gjentatte ganger i Europa og Australia og også i Sør-Afrika. Skuespiller og dragdiva Odidi Mfenyana spiller høyestepresten i et hellig hus, og leder forestillingen gjennom en urban kabaret som grenser til et åndelig ritual.[11]

I medEia måtte publikum gå i stillhet i minst ti minutter før forestillingen. Publikums følelsesmessige og emosjonelle reise gjennom verkene ble fysisk manifestert i installasjonene Blood Diamonds: Terminal og Exhibit A: Deutsch Sudwestafrika.[12]

Exhibit A: Deutsch-Südwestafrika, satt i det etnologiske museet i Hofburg i Wien er en «meditasjon over Europas mørke, rasistiske historie i forhold til Afrika».[13]

Til den fjerde verdenskonferansen for kunst og kultur presenterte Bailey 3 Colours, en eng-gangs forestilling med flere ulike medier. Han samarbeidet med den prisvinnende koreografen Gregory Maqoma og den kongolesiske musikeren Mapumba Cilombo.[4] Stykket representerte kompleksiteten i interkuluturalisme, der Bailey «valgte å portrettere ulike samfunn eller kulturer symbolsk som helligdommer. Udefinerbare som de er, er våre kulturer hellige for oss. I hjertet av hver av dem gløder en unik samling av dyrebare juveler; våre myter og historier, vår arv, våre verdier og sosiale strukturer, vår kosmologi og vårt forhold til det ultimate.»

Bailey har vært kurator for Infecting the City siden 2008. Det er nå Afrikas største festival for offentlig utsmykning og finner sted på offentlige plasser i Cape Town i februar hvert år.

Produksjoner o.l.[rediger | rediger kilde]

  • Jurymedlem på Prague Quadrennial, en internasjonale utstilling av scenografi og teaterarkitektur, (2011)[14]
  • Kurator for Infecting the City, februar 2008 til februar 2011[15]
  • Skaper av åpningskonserten på Harare International Festival of the Arts (HIFA): 2006, 2007, 2008, 2009 og 2011[16]
  • Regisør av åpningsstykket på World Summit on Arts & Culture i Johannesburg: 2009[4]
  • Skrev og regiserte et biografisk stykke om Nelson Mandela til dennes nittiårsfeiring i 2008[17]

Fremføringer[rediger | rediger kilde]

Exhibit A: lagd sammen med namibiske skuespillere og musikere. Forfatter/regisør/designer

Orfeus: forfatter/regisør/designer

macbEth: opera: regisør/designer (skrevet av Verdi)

  • 2007 – Cape Town
  • 2002 – Pretoria
  • 2001 – Cape Town

House of the Holy Afro: regisør/designer

Talking Heads: utviklet konseptet

medEia: regisør/designer (skrevet av Oscar van Woensel)

  • 2005 – Cape Town
  • 2003 – Johannesburg

Big Dada: regisør/designer/forfatter

Vodou Nation: skrevet på Haiti, regisør/designer/forfatter

  • 2004 – London og 17 andre britiske byer

iMumbo Jumbo: forfatter/regisør/designer

Safari: C.G. Jung i Africa: skrevet i Uganda, regisør/forfatter/designer

  • 2003: Kampala, Uganda; Amsterdam, Rotterdam og 13 andre nederlandske byer

The Prophet: regisør/forfatter/designer

Ipi Zombi: regisør/forfatter/designer

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 2007: medEia vant en gullmedalje i design på Prague Quadrennial;[18]
  • 2004: Hederlig omtale av boken The Plays of Miracle and Wonder ved Noma-prisen
  • 2002: Fleur du Cap Awards/FNB Vita (Cape) award for beste skript for et sørafrikansk skuespill og beste kostymedesign for Big Dada;[19]
  • 2001: Standard Bank Young Artist of the Year for dramaet Big Dada, Fleur Du Cap's Rosalie van der Gught Award for Best Young Director;[20]
  • 1998: iMUMBO JUMBO: FNB Vita Awards for beste regisør, originalskript og design.[21]

Installasjoner[rediger | rediger kilde]

Publications[rediger | rediger kilde]

  • ‘The Plays of Miracle and Wonder’[22] – the texts of Third World Bunfight: 2001
  • Published articles in The Theatre Review (TDR) and the South African Theatre Journal (SATJ)
  • Feature on Brett Bailey by Daniel Larlham in the Yale Theatre Quarterly: 2009

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.thirdworldbunfight.co.za Third World Bunfights nettside
  2. ^ «List of the Jurors for the Prague Quadrennial, including reference to Bailey's 2007 award». Pq.cz. 20. mai 2008. Besøkt 15. juli 2011. 
  3. ^ «C.V. of Brett Bailey, director of Third World Bunfight» (PDF). Besøkt 15. juli 2011. 
  4. ^ a b c «hi» (PDF). Besøkt 15. juli 2011. 
  5. ^ 05:38pm. «HIFA kicks off on a High Note, The Zimbabwean, April 2011». Thezimbabwean.co.uk. Besøkt 15. juli 2011. 
  6. ^ «Curator's Note, Infecting the City 2011». Infectingthecity.com. Besøkt 15. juli 2011. 
  7. ^ «Exhibition A: Deutsch Sudwestafrika». Ukarts.com. Besøkt 15. juli 2011. 
  8. ^ «Ritual theatre alive in Brett Bailey's Orfeus by Brent Meersman». Cue.ru.ac.za. 4. juli 2007. Besøkt 15. juli 2011. 
  9. ^ «South African Drama after ''Albert!'' David Graver, Drama for a New South Africa Bloomington: Indiana University Press, 1999. 228 ss. , ISBN 978-0-253-21326-6; ISBN 978-0-253-33570-8». H-net.org. Besøkt 15. juli 2011. 
  10. ^ Jos Schuring. «The Power of Culture, Brett Bailey: "I want to fire people up with stories"». Powerofculture.nl. Besøkt 15. juli 2011. 
  11. ^ «'Odidiva' climbs the stairway to heaven, by Matthew Krouse, Mail and Guardian, June 18, 2010». Mg.co.za. 18. juni 2010. Besøkt 15. juli 2011. 
  12. ^ «UK Arts reviews Exhibition A». Ukarts.com. Besøkt 15. juli 2011. 
  13. ^ «Resisting the Muse of Imperial 'Science' by Brent Meersman, Mail and Guardian, June 2010». Mg.co.za. Besøkt 15. juli 2011. 
  14. ^ «Jury of Prague Quadrennial 2011» (PDF). Besøkt 15. juli 2011. 
  15. ^ www.infectingthecity.com The Infecting the City website
  16. ^ «HIFA official site, review of opening night». Hifa.co.zw. 28. april 2010. Besøkt 15. juli 2011. 
  17. ^ «Rob van Vuuren reminisces about taking part in Bailey's tribute to Mandela». Zalist.co.za. Besøkt 15. juli 2011. 
  18. ^ «Prague Quadrennial Juror's list, noting Bailey's 2007 award». Pq.cz. 20. mai 2008. Besøkt 15. juli 2011. 
  19. ^ «List of FNB Vita (Cape) Winners». Baxter.co.za. Besøkt 15. juli 2011. 
  20. ^ «List of Fleur Du Cap Winners». Baxter.co.za. Besøkt 15. juli 2011. 
  21. ^ «Cleaning Up, Matthew Krouse covers the Theatre Awards in July 1998 for Mail and Guardian». Mg.co.za. 31. juli 1998. Besøkt 15. juli 2011. 
  22. ^ «The Plays of Miracle and Wonder». Davidkrutpublishing.com. Besøkt 15. juli 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Elinor Sisulu 
Vinnere av Noma-prisen
sammen med
Njabulo Ndebele
Tunde Lawal-Solarin
Adeboye Babalola og Olugboyega Alaba

Neste mottaker:
 Werewere Liking