Brentidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brentidae
Orychodes indus Karsch, 1875, fra India
Nomenklatur
Brentidae
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieCurculionoidea
Økologi
Antall arter: 1250, ikke i Norge
Habitat: terrestrisk, larver i død ved
Utbredelse: tropiske og subtropiske områder
Inndelt i

Brentidae er en familie av biller i gruppen snutebiller (Curculionoidea). De har antenner som ikke er knebøyde og mangler en kølle ytterst. Ellers er det fleste av artene lette å kjenne på at de er svært lange, tynne og flate. De lever for det meste i død ved. Familien finnes i tropiske og subtropiske områder, og i tempererte områder på den sørlige halvkulen. Ofte blir også gruppen spissnutebiller (Apionidae) og dvergsnutebiller (Nanophyidae) regnet til Brentidae.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Vanligvis middelsstore til store (opptil 80 mm), lange og tynne biller, kroppen noe flat. De er ofte brunlige av farge, med lite tydelig behåring. Hodet er ganske lite og i midten trukket ut til en vanligvis ganske lang og slank snute – i ekstreme tilfeller kan hodet inkludert snuten være like langt som resten av kroppen. Antennene er 11-leddete, mer eller mindre trådformede, i noen tilfeller så lange som halve kroppslengden. De er ikke knebøyde og har ikke en kølle ytterst. Antennefestet er på snuten, men plasseringen kan variere mellom ganske nær spissen og helt ved roten. Vanligvis sitter antennene på siden av snuten, men de kan også være festet på oversiden. Fasettøynene er ganske små og noe utstående. Brystskjoldet (pronotum) er tydelig lengre enn bredt, med rundede sider. Det er sterkt avsmalnet fremover. Dekkvingene er parallellsidige, noe flate, med eller uten punktrekker. Beina er forholdsvis lange, særlig frambeina, og føttene er fem-leddete, men det fjerde leddet er svært lite slik at de kan se fireleddete ut. Det tredje leddet er tolappet, og det ytterste leddet er smalt og sigdformet. Det er vanligvis stor forskjell mellom kjønnene, og hannene er lengre og tynnere enn hunnene, gjerne med større hode, lengre snute, lengre frambein og ofte også større kjever. Som vanlig for insekter som lever i død ved kan størrelsen variere mye innen samme art, særlig for hannene.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste artene lever i død ved, først og fremst av løvtrær. Noen av artene lever av sopp i død ved, og det er sannsynlig at de aktivt dyrker soppen. Noen arter lever i gangene til barkbiller, andre lever sammen med maur (såkalte myrmekofiler). Den lille underfamilien Antliarrhinae er knyttet til konglepalmer (Cycadales). Én art, søtpotetsnutebillen (Cylas formicarius) er et skadedyr i tropiske områder over store deler av verden. De ekstreme formene man ser hos mange hanner tyder på intens konkurranse om hunnene, og det ser ut til at de største hannene, med størst hode og lengst snute, får de fleste hunnene. Den største arten er "New Zealand Giraffe Weevil" (Lasiorynchus barbicornis), som lever på New Zealand. Hannene av denne arten blir opptil 8 cm lange, men snuten utgjør halve lengden.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Lasiorhynchus barbicornis, hann
Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Gønget, H. 1997. The Brentidae (Coleoptera) of Northern Europe. Fauna Entomologica Scandinavica 34. E.J. Brill.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]